Publisert 13.2.2022
Illus.foto: Colourbox
Ingen former for mishandling av barn og unge må aksepteres eller tolereres av noen. Så langt er vi vel alle helt enig. Samtidig må enhver legge seg på minne at ingen barn og unge er like. De kan være ganske så like rent utseendemessig, men adferdsmessig kan de være vidt forskjellig – selv blant søsken. Barn trenger uansett struktur i hverdagen, i skolehverdagen og i barnehagehverdagen. Og av voksne mennesker som vet hva struktur betyr, ikke minst hva det innebærer.
Dessverre så har ikke alle ansatte i norske barnehager og skoler god nok kunnskap og viten om nettopp struktur. Barnevernet kan i hvert fall ikke skryte av å være så mye bedre rustet enn andre oppdragere. Endringene som ble gjort i barneloven, og som trådte i kraft den 9.4.2010, og som forbød ulike former for avstraffelse og/eller irettesettelse av barn, har fortsatt ikke fått noen som helst konsekvenser for barnevernstjenesten i Norge.
Den tidligere SV-statsråden for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Audun Lysbakken, kom med følgende uttalelse i forbindelse med lovendringen. Sitat: «Jeg er glad for at all tvil en gang for alle er ryddet bort. Alle former for vold rettet mot barn, selv om det skjer som ledd i barneoppdragelsen, er totalt uakseptabelt i dette landet», sitat slutt. Men hva har skjedd i etterkant?
Barnevernet bruker fortsatt ren fysisk makt overfor forsvarsløse barn og unge. Barnevernet utsetter ofte barn og unge for psykisk terror og trusler, ikke minst for særdeles nedverdigende behandling i form av både ord og uttrykk. Men fortsatt er det ingen som bryr seg, ei heller våger å åpne munnen sin. Helsetilsynet har også et stort ansvar i denne forbindelse.
Departementet (BLD) som har det øverste ansvaret for Barnevernet, bør vite at det er barnas foreldre som fortsatt har det overordnete ansvaret for sine barns oppdragelse, også for deres ve og vel. Det har de i henhold til Barnelovens kapittel 8, § 66 til 68. Nå virker det som at staten har tatt fullstendig kontroll over foreldreansvaret. Og den som protesterer, straffes for å opponere seg. Dette skjer i det påståtte «verdens beste land å bo i»?
Jan Hansen
Frilansjournalist MNJ/IFJ
