Publisert 31.3.2022
Foto: Colourbox
Nå advarer Norsk Bonde- og småbrukarlag om at nedleggelsen av landbruket i Norge, er på et nivå som er faretruende slik man kan tolke signalene de sender ut. Bare i en kommune i Norge, på Nordmøre, ble det lagt ned svært mange bruk med melkeproduksjon. Hva med resten av landet? Hva med andre former for landbruk? La noen av de som la ned melkeproduksjonen om til andre former for drift? Har noen undersøkt hvor mye samlet som er lagt ned siden tusenårsskiftet? Hvor mye skal man ha igjen, før enn man snakker om at det nærmer en total krise?
Det er færre «Dagros,er» på bås og da naturlig mindre mengder melk i produksjon. Kan noe av dette være årsaken til at smør blir «vannet ut», og er av en litt dårligere kvalitet enn annen margarin/ smør? Det er også samme opplegget i kjøttprodukter også, kjøttdeig for eksempel. Mye av dette er så vannfylt at å steke dette er som om kjøttproduktet nesten drukner i vann i panna? Samtidig blir det flere munner å mette. Man våkner nok ikke før matmangelen tiltar, da er det litt sent å snyte nesen enten man er forkjølet eller ikke.
Nå snakker man om at et brød kommer til å koste en hundrelapp, hva da med en kilo poteter eller ris? Som en i slekta sa for et par dager siden, det blir å tygge barkebrød. Men er det ikke slik at vi uvitende allerede har «trevirke» i melet vi bruker? Hvem vet og hvem vil frem med en eventuell sannhet i dette? Har noen analysert hva innholdet på «innholdsfortegnelsen» inneholder og er den riktig?
Når man snakker om mangel på hvetemel og andre kornmelsorter, og at matbutikker kan stå overfor rasjoneringer (maks en kartong pr. kunde), hvor ert vi da? Minner meg om etterkrigstiden fra !9545 til 1955 sånn cirka, og som ingen i dag tror på, men som var en realitet. Jeg husker fortsatt at rasjoneringskort (frimerker) som man hadde fått under krigen, fortsatt var i bruk flere steder i utkant-norge. Hva hadde skjedd blant den yngre garde om dette i «fredstid» (forhåpentligvis) her hjemme ble reelt? Hva hadde de da tenkt? Det hadde nok blitt et lite ramaskrik ser jeg for meg.
Man går vel fortsatt med nesen rett i telefonskjermen uansett, maten kommer i andre rekke. Ikke klarer dem å bruke en fiskestang for å trekke en liten fisk opp av sjøen eller havet, ikke fra land heller for den del. Ikke vet de hvordan man lager sitt eget smør heller, og når man ser saupet i rømmeboksen, så tror man at rømmen er ødelagt. Det er bare vannavfallet på grunn av produksjonen som man ikke vet hvordan dette oppstår. I gamle dager ble dette kjølt ned i spann og brukt i brøddeigen , eller tatt med som drikke når man var ute på slotte-marka. Godt var det også å slukke tørsten med.
Man skal vel ikke forvente at by-folk vet sånt, de som er vant med å springe til nærmeste varehandel og hente det man ønsker. Kanskje kommer man tilbake til femtitallets butikker der man «nesten tigger etter de varene man trenger». Syns jeg ser tjue-åringen i en matkø i butikken, for ikke å snakke om de over den alderen også. Nå er dette reelt i Ukraina når man ser køen av folk som skal handle mat, og så smeller det rett i matkøen? Slike køer kan bli en realitet selv i roligere områder, også her, hvem vet? Godt er det da å ha et småbruk å ty til når man skulle trene det. Og at det er noen igjen som har noe å lære bort.. Det er litt sent å springe i biblioteket med penn og papir når dette er stengt (eller bombet sønder og sammen) når man har ustabile naboer.
Ellinor Nerbø
