Publisert 20.1.2024
Foto: Colourbox
I spørretimen 17.1.2024, sa næringsminister Vestre at det skulle være matproduksjon i hele landet. Hvordan får han dette til når så mange nå har langt ned landbruket i Norge? Nå er det mangel på både poteter, egg og melk i flere butikker landet over. Så har vi finansminister Vedum, som selv er landbruks-mann – som har produsert melk selv og kanskje andre matvarer også, og sitter å ser på at aviser viser bilde etter bilde på tomme butikkhyller og så skjer det ingen ting med tilbudene i butikken?
Maten har blitt mye dyrere siden Støre-kompaniet overtok regjeringsmakten, og skryter av at «alle» har fått mer å rutte med», den største løgnen på flere år fra en regjering. Ikke at Solberg-regjeringen var bedre, langt ifra, men nå ser dette fryktelig trasig ut. Samtidig som Vestre snakker om matproduksjon i hele landet, så evner han ikke å nevne med ett ord det som burde omhandle mat i en krisetid om den skulle oppstå fort.
Hva med å legge til rette for at de som før la ned landbruket hadde et fond å søke på for å gjenopprette det de la ned i en krisetid? Hva også med de som sitter på småbruk som kunne være til privat hjelp i matproduksjon i små skala for de som har anledningen ennå mens det er tid for å legge det til rette? Selv om man pr. dags dato ikke bor på disse stedene , så burde det legges til rette for at man hadde en mulighet dersom dette skulle bli nødvendig?
Trenger man så mye egentlig når man kunne klare sånt før i tiden? Hva er så vanskelig med å få dette til å stå oppreist? I en urolig tid som nå ser ut for å gå lengre enn man kunne se for noen måneder siden, så ser noen at dette er ganske så riktig å gjøre?? «Kombinasjonsbruk»eller fisker-bonde-kulturen kan fort bli en realitet. Dette gjelder for folk som bor langs kysten eller som eier eiendom som før var slik og som lett kunne bli noe som ble viktig fremover.
Men da blir det nok slik jeg før har sagt, de unge må på museum eller i et bibliotek for å lete etter kunnskapen og notere ned en god del kunnskaper, der er ingen som i dag kan vise dem denne veien for å klare hverdagen om det røyner på, om ikke noen fra den eldre generasjonen har notert ned for senere bruk sånn i tilfelle. Så skal for større bruk all denne frem til distributører og selskaper som videreformidler produksjonen før produktet havner i butikkhyller. Bedre er det for de som har egne muligheter og ikke er avhengige av butikker.. Derfor var det en merkelig seanse å følge både den landbruksfaglige og næringsministeren i spørretimen… Kan man annet enn le av næringsministeren om ikke annet?
Ellinor Nerbø
