Askøy. Publisert 17.2.2017
Av Jan-Ove Fromreide
Illsu.foto: Colourbox
Siden tidenes morgen har mennesket hatt behov for å tro på noe. Enten for å søke trøst, anerkjennelse, håp, fremtidstro, eller hjelp mot ensomhet. Dette genet i mennesket er medfødt. Og kommer av det enkle FAKTUM at menneske er søkende, samtidig som menneskehjernen ikke er i stand til fatte den store sannhet.
Noen tror på det guddommelige, ikke en bestemt Gud, men noe guddommelig som er større enn dem selv. Noen som jøder, kristne og muslimer tror på en spesiell Gud, innenfor sin religion. Det finnes også dem som mener at mennesket står over Gud. Troen på det gudløse verdensbildet, les Ateisme. Troen på det gudløse har nærmest utviklet seg til en ideologi, der disse menneskene som tror de står over Gud, er svært nedlatende mot meningsmotstandere.
Konklusjon: Mennesket vil alltid søke etter sannhet; Enten troen er det guddommelige, troen på en Gud, eller flere Guder, les Asatroen, eller troen på det Gudløse, les Ateisme. Til slutt: Å være mennesket og ikke skjønne alt, er og blir det normale. Mennesket spår Vår Herre rår.
