Halden 16.8.2016
Av Jan Hansen, frilansjournalist (NJ Senior)
Foto: Colourbox
Innvandrings- og flyktningdebatter raser for fullt på sosiale medier. Det skjer også en bevist farlig økning av særdeles grov kriminalitet blant innvandrere og flyktninger over hele Europa. Hvorfor skjer det, og hvorfor mislykkes stadig flere land med sin flyktnings- og asylpolitikk?
La oss gå tilbake noen tiår og se på litt av det som har skjedd. Jeg tar i første omgang for meg vårt naboland Sverige, et land jeg kjenner meget godt, et land som i dag sliter med store problemer, mer eller mindre forårsaket av stor innvandring av flyktninger fra flere land over hele verden, også fra land i Latin-Amerika. Spørsmålet står fortsatt åpent om Sverige i det hele tatt vil klare å takle den krisen som har oppstått, eller om den til slutt vil føre landet ut i et uføre man ikke klare å stoppe bare med politisk snakk.
En ikke vellykket integrasjon
Allerede på slutten av 1960 tallet florerte det med narkotika også i Sverige. I sentrum av Stockholm, nærmere bestemt på Sergels Torg og i dem kjente Vanadislunden, behøvde man ikke bli sittende så svært lenge før man fikk tilbud av en svensk eller en latinamerikaner om kjøp av narkotika eller hasj. På denne tiden var det dog langt flere politifolk i den svenske hovedstaden enn tilfellet er i dag. Det var dessuten lettere å bli tatt om man drev med kriminalitet.
På samme tid gikk også ganske mange sigøynere (senere kalt romfolk) i Sverige på sosialhjelp, noe som kostet det svenske samfunnet enorme pengesummer. Tross gjentatte forsøk på en rekke tiltak, klarte man aldri å få bukt med arbeidsledigheten blant dem. Det hersket også en stor mangel på vilje hos ”romfolket” til å bli integrert i det svenske samfunnet. Senere innrømmet flere svenske politikere av dette var store penger ”slängd rakt ut ur fönsteret”.
En vellykket integrasjon
I slutten på 1960 tallet og starten på 1970 tallet, oppsto det flere etniske konflikter i det tidligere Jugoslavia. Disse medførte at mange tusen daværende jugoslavere flyktet til Sverige. De kom fra både Slovakia, Makedonia, Kroatia, Serbia, Bosnia og Montenegro. Våren 1971 ble den jugoslaviske Sverige-ambassadøren Vladimir Rolovic skutt inne på ambassaden i Stockholm. Han døde senere av skadene. Bak angrepet sto tre kroatiske medlemmer av en gruppe som kalte seg Ustasja.
Attentatet i Stockholm skapte mye uro blant de jugoslaviske flyktningene i Sverige. Med tiden falt ting og tang til ro, og de aller fleste klarte omsider å leve og bo sammen i fred og fordragelighet. Alle flyktningene fra det tidligere Jugoslavia fikk tidlig tilbud om bolig og jobb. Volvo-fabrikken på Torslanda i Göteborg var en meget stor arbeidsplass. Det var også SKF (Svenska Kullager Fabriken) samt Götaverken og Eriksberg skipsverft. I Borås jobbet også mange av dem i byens tekstilindustri. (I alle de nevnte bedriftene jobbet det også mange nordmenn, finner og dansker). Etter noen få år i Sverige var de fleste av flyktningene svært godt integrerte, og de fant seg godt til rette blant landets øvrige befolkning.
Litt om dagens fakta i Sverige
Flere av de nevnte bedriftene eksisterer ikke i dag. I Borås, Sveriges en gang største tekstil-by, er det i dag nesten ingen slik industri lenger som det var før i tiden. Mye skyldes at svensk tekstilindustri generelt sett, mer eller mindre er nedlagt eller flyttet utenlands, og bevislig grunnet billigere produksjonskostnader, lavere bedriftsbeskatning og billigere arbeidskraft. I Göteborg er også skipsverftene Eriksberg og Götaverken forlengst borte. Det er også det kjente Uddevalla-varvet. SKF eksisterer fortsatt og det samme gjør Volvo. De eksisterende bedriftene har fortsatt flere ikke-etniske svensker ansatt. Svenske storbyer som Stockholm, Göteborg og Malmö, sliter dog med arbeidsledighet og mye kriminalitet.
Mange av de nevnte byenes innbyggere mottar sosialhjelp. Flere svenske medier melder nå om kraftig økning av sosialbidragsmottakere, og flere svenske politikere medgir at dette skyldes i hovedsak flyktningkrisen. Det finnes altså ikke arbeid til alle som kommer, ei heller bosteder. Derfor blir de aller fleste flyktninger boende i anlegg drevet av Migrationsvärket.
Nevnte etat er også ute på jakt etter ferieboliger som de vi leie til nyankomne flyktninger. Men denne typen hjelp fungerer ikke i lengden, ikke uten at de som har flyktet kan klare å leve og bo av det de måtte tjene på arbeid, dersom de hadde en jobb å gå til. Det har heller ikke mange svensker i dag.
Urimelige klager og slett atferd
En rekke flyktninger og asylsøkere i Sverige klager på flere forhold, som for den vanlige svenske oppfattes som helt urimelige. ”Butikken ligger for langt borte”, ”det er farlige dyr i området”, ”det er for dårlig internett dekning”, ”maten er ikke bra nok”, osv. osv. Flere flyktninger og asylsøkere klager også på at de ”ikke vil bo sammen med andre utlendinger”. Det er også bevist at flere nyankomne allerede livnærer seg på kriminalitet som narkotikasalg. Svensk politi har også bekreftet at det forekommer kriminalitet på flere flyktnings- og asylmottak. Det nevnes eksempelvis særlig seksuelle overgrep, voldtekt og knivangrep.
Flyktninger og asylsøkere har også satt fyr på boenheter som de har fått seg tildelt, samt gått til fysisk angrep på andre som de ”ikke vil bo eller være sammen med”.
Samlet sett kan man med full rett spørre om disse som står får slik slett atferd og oppførsel, egentlig ønsker fred og integrasjon, eller om de har helt andre motiver med sin ”flukt” til Europa og Sverige. Mye av flyktningers og asylsøkeres slette oppførsel og atferd, gjør at de ikke blir særlig godt mottatt ute i det svenske samfunnet, noe som selvsagt også rammer uskyldige. Igjen får man bekreftet at visse forsøk på integrering ikke alltid blir vellykket. De største årsakene synes derfor helt klart å være store kulturelle forskjeller, samt manglende vilje til integrering og aksept for andre nasjonaliteter og deres skikker og kultur.
