Publisert 13.8.2025
Foto: iStock
Opp gjennom historien har det ofte dukket opp beretninger om monstre – eller sjøuhyrer, – både ute på havet, og i innsjøer. Særlig på den nordlige halvkule. De fleste har hørt om «Nessie» som skal være observert i Loch Ness i Skottland, men også «Sjøormen» i Seljord-vannet i Telemark, for å nevne noen. Det mangler ikke på fantasifulle fortellinger, men faktisk også fotografier.
Man kan ikke se bort fra at disse to – sannsynligvis etterkommere etter urtidens svane-øgler – faktisk eksisterer, sammen med flere hundre slektninger som er sett i flere hundre innsjøer rundt om i verden. For 65 millioner år siden – i slutten av kritt-perioden – smalt en enorm meteoritt ned på Jorden, og støvskyene som oppstod, stengte sollyset ute i tusen år, og da plantene døde, døde også det meste av livet på landjorden – bl.a. dinosaurene. Dette er den teorien vitenskapen holder fast ved.
Men livet i havet fikk bedre mulighet til å overleve. Og vi må huske at havet nådde mye høyere på den tid. Skalldyret Trilobitt fantes i havet – faktisk over 10.000 arter, – og fossiler av trilobitt er funnet i fjellet på Finse. Det sier litt. Blant dem som vi med sikkerhet kan si overlevde massedøden, var øgler som krokodiller, skilpadder og iguaner m.fl., som alle trivdes i sjøen. Men hva med de store øglene som svaneøgler?
Havnivået sank etter hvert, og landjord og fjell steg. Slik ble mange av dagens innsjøer dannet, da den naturlige forbindelsen til havet ble avstengt. Og hva da med svaneøgler, fiskeøgler og andre enorme havdyr, som ikke lenger hadde verdenshavet som boltreplass? Var innsjøene store og dype nok, og inneholdt nok mat, skal man ikke se bort fra at de store urtids-dyra som levde i par, har klart å overleve inn i vår tid. Ute i selve havet har nok mange digre øgler, kjempeblekkspruter (kalt kraker) m.fl. hatt større dyp å boltre seg på, inklusive enorme matfat. Man skal derfor ikke se bort fra at historiene de gamle sjøulkene fortalte om faktisk var sanne! Vi vet ikke i dag om alt som skjuler seg i dypet.
Terje Haugom, samfunnsdebattant
