Publisert 28.2.2025
Leder.
Illustrasjonsfoto: iStock/Getty Image
De som utsetter andre mennesker for utspekulert ondskap, renspikka løgn og falske anklager, og enten de nå gjør det via sosiale medier, i offentlighetens navn eller i journalismens navn, forstår ofte ikke selv at dem de rammer har full rett til å ta til motmæle. Om de selv blir et offer blir ofte tonen og klagen høy. Har de i tillegg et kjent navn og kanskje en høy posisjon eller stilling i samfunnet, og i tillegg kanskje er en kjendis, så står rykte-pressen klar til å formidle deres budskap – gjerne med store krigstyper. Da betyr ikke pressens egen «vær varsom plakat» så veldig mye.
Pressen burde i hvert fall kjenne til retten som alle har til å utøve «berettiget harme» innenfor forsvarlighetens grenser. Normalt oppegående mennesker utsetter ikke andre for ren ondskap, ei heller falske anklager, løgn og sjikaner. Det er særdeles ille når et menneske ikke synes å vite forskjell på hva som er sant og hva som er løgn, hva som er rett og hva som er galt. Skadene som slike påfører andre er ofte store. Noen ganger er de helt uopprettelige. Resultatet har endt med selvmord for flere av dem som ble rammet. Det betyr ikke noe for den som stod bak løgnene og ondskapen.
Ofte blir de som avsløres for å ha løyet og spredt falske anklager om andre – av ren ondskap eller ren hevn, både usaklig og kanskje enda mer vonde i ettertid. De trekker da gjerne inn andre ting med det for øye å forvrenge, forvirre og/eller ufarliggjøre deres egne løgner, og gjerne ved hjelp av nye etterfølgende løgner, helt sanseløse påstander, og bevisst utelatelse av andre reelle fakta. Dette skjer også en del ganger i norsk presse – tro det eller ei. I de aller fleste tilfeller betegnes denne type mennesker som en lystløgner eller mytoman om man i stedet vil bruke en slik beskrivelse.
En mytoman kjenner ikke noen som helst skyld overfor andre når vedkommende lyver og sprer falske rykter. En mytoman tester også om omgivelsene tror på løgnene deres, selv om de kan være, eller er helt betydningsløse, ikke minst om de vekker oppmerksomhet hos lytterne og/eller leserne. Årsaken til en mytomans løgner kan være mange. En mytoman kan være særdeles overbevisende, ikke minst en utspekulert ekspert på ren manipulering av ønskete støttespillere. En mytoman har flere likhetstrekk med en psykopat.
En psykopat er en som kan være både overfladisk sjarmerende, manipulerende, som har lite skyldfølelse, og dessuten liten eller ingen medfølelse overfor andre. Psykopati er ikke en egen diagnose, selv om de fleste med antisosial personlighetsforstyrrelse kan passe til beskrivelsen. Kraftige traumer i barndommen kan være en medvirkende årsak til at enkelte utvikler mytomani. Det kan å være snakk om grov forsømmelse under egen oppvekst, og som samlet kan gi et ganske ødelagt selvbilde som kan prege hele deres liv. De fleste ofre for mytomaner som overlever slik ondskap, utsetter dog ikke andre for det samme som de selv ble utsatt for.
Jan Hansen, frilansjournalist MNJ
Ansvarlig redaktør www.sfm.no.
