Publisert 13.3.2026
Illustrasjonsfoto: iStock
I media kan vi stadig lese om nye varsler, denne gangen anonyme, er blitt sendt Statsforvalteren i Agder, og det omhandler nøyaktig den samme problematikken som førte til at både rektor og inspektør måtte fratre sine stillinger ved Nygård Skole i Søgne.
Når det varsles igjen, kort tid etter denne «omorganiseringen», er det soleklart at dette ikke «bare» er et ledelsesproblem, men at det stikker dypere enn som så. Her har Kristiansand kommune rett og slett fjernet «ugress», uten å få med seg rota. Og dette går utover de mest sårbare elevene i hele kommunen. De som trenger ekstra hjelp for å få skolehverdagen til å fungere. Foreldrene deres sender barna sine på skolen i god tro om at de blir godt ivaretatt, men når kart og terreng ikke stemmer, så blir det veldig problematisk og vanskelig. Både for de familiene som mister tilliten til systemet, men også for de ansatte på skolen, på alle nivåer.
Jeg mener derfor bestemt at dette handler om prioriteringer. Kristiansand kommune forplikter seg, som alle andre skoler i hele Norge, til å følge opplæringsloven. Lovfestet rett til individuelt tilrettelagt opplæring, tidligere spesialundervisning, blir mildt sagt stemoderlig behandlet i vår kommune. Og når varsleren attpåtil må påberope seg anonymitet, er det et tydelig signal om at mye ikke fungerer.
At Statsforvalteren omtrent sier «våge dere om dette skjer igjen» er uvanlig tydelig tale fra den fronten. Problemet er at under de økonomiske forholdene som oppvekstsektoren befinner seg i i dag, så er det uunngåelig at dette skjer igjen. Det er bare et spørsmål om tid. Og hvem orker eller tør å stå frem, da forskning faktisk viser at når foreldre sier ifra, så går det ut over tilbudet til deres barn. Det er en enorm sjanse å ta ovenfor sine håpefulle, og det er kun i de aller mest kritiske tilfellene hvor dette skjer. Her er vi nå, og her har vi vært en stund. Jeg mener dessverre at disse varslene kun er toppen av isfjellet.
Det er på høy tid at kommunen løfter tilbudet til elever med behov for tilrettelegging langt høyere, og at politikere i Kristiansand begynner å prioritere det som faktisk betyr noe, altså de innbyggerne som er de mest sårbare blant oss, fremfor å investere flere 10-talls millioner årlige i driftstilskudd til eksempelvis Kunst-siloen og kilden som har fått, men enn nok av skattebetalernes penger.
Vidar Kleppe
Bystyrerepresentant for Kleppelista i Kristiansand
