Publisert 11.3.2018
Av Ellinor Nerbø
Illus.foto: Colourbox
”Tok barnet og rømte til Sverige”, sto det å lese i en norsk lokalavis. Slik som norsk barnevern ter seg, så har man en viss forståelse av at slikt skjer. De som leser andre nettsteder hvor barnevern er tema så ser man hva som skjer, og dette skremmer vannet av ofrene for dette systemet som dette ser ut til å være.
Noen velger å legge ut film på Facebook og andre medier fra barnevernets og politiets opptreden i hentesituasjonen, og en slik fremlegging av hendelsen har min fulle forståelse. Om Avisa Nordland (der oppslaget sto, journ merknad) har vilje til skjønn i å legge innlegg som omtaler norsk barnevern i kritisk utformning får bli deres ansvar, men jeg har ment, og jeg mener fortsatt at dette handler om å sikre seg «barnets gunst» for «handelsindustrien» i dette sin økonomiske gunst.
Anbefaler alle å lese Berit Aarset sin bok ”Maktovergrep og Justismord” som man får hos nettbokhandleren www.haugenbok.no, hvor dokumenter er tatt med, og hvor løgn er avdekket i stor stil. Dette kan vel for noen være litt vanskelig å forstå, men slik hun skildrer norsk barnevern på er høyst relevant! Videre vil jeg anbefale Jan Hansens bok ”Når Makteliten trues og ofrene knebles”, en bok som man får tak i på nett eller gjennom en vanlig bokhandel til under to hundrelapper pluss porto.
Nå har også barnevernet lagt seg på en besøksordning på to ganger to timer pr. år når et barn har vært i et fosterhjem i tre eller fire år. Det vanlige har vært fire ganger fire, og/eller tre ganger tre. Hver dag foregår det slike besøk, og hvor man legger alle kluter til for at dette besøket som er fastsatt av rettspleien, skal gå så avbrekkende som mulig for foreldrene/mamma/eller pappa.
Forstyrrende elementer er bakt inn med ren og skjær spekulasjoner satt i system (sett det ved flere anledninger). Også denne dag foregår et slikt besøk, jeg vet hvor ett av dem foregår, men for anstendighetens skyld slik at forelderen ikke skal få ulemper, så vil jeg heller få referatet senere. Kunne nok møtt på stedet, men dette er for oversiktlig for å kunne ta den sjansen. Hvor mange slike er «det siste» før barnevernet foretar seg andre ting? Ikke vanskelig å tenke hva. Man blir rasende av mindre.
”Det fødes for få nordmenn”, skrev Terje Haugom i sfm.no for kort tid siden. Latteren satt temmelig løst da jeg leste innlegget. Men når det kommer til stykket der det handler om «våre nye landsmenn», så ble dette bare enda mer komisk. Jeg vil i anstendighetens navn si at for nordmenn å få flere enn ett barn i dag, er etter barnevernets handlingsmønster en stor skandale. Får du flere, kommer disse raddisene inn i stuen før du vet ordet av det, og vips så er barna dine i samfunnets handelskvote.
Derfor har jeg kalt hentingene som norsk barnevern står for nettopp for «barnevernets fiskekvoter», og så lenge at elementene bestemmer til enhver tid barnas oppfostring med PTSD som resultat, og mere til. Det vil ikke hjelpe om samtlige unge kvinner og menn gjorde som min tippoldefar, å sette til verden tjueto barn, både i og utenfor ekteskap, og som min farfar sette fjorten barn til verden. I dag sitter jeg her med to barn og noen barnebarn men det har ikke hjulpet særlig det heller.
Selv om jeg har en relativt stor slekt så hjelper dette ikke på statistikken, slik Haugom ønsker seg. Vi blir likevel ikke tatt med i betraktningen uansett hva nordmenn og kvinner gjør, eller ikke gjør. Jeg har jo offentlig bedt folk å la være å sette barn til verden og heller bruke mer angrepiller, enn å sende spedbarn inn i en handelsstand uten sidestykke hvor noen sitter å gnir seg i hendene over alle de milliardene som ruller inn til fordeling i barnehandelsindustrien, med eller uten utbytte ved hjelp av disse handelsbarna. Det er galskap å sette barn til verden i Norge uansett hvem du er!!
