Publisert 14.6.2021
Foto: Colourbox
Når mai måned er over, klager mange over at neste fridag utenom søndager ikke er før 1. juledag. Sørgelig lenge til det fra mai, bortsett fra når pinsen kommer i mai. Men hva med å gjøre om St. Hans aften til fridag ? Ut fra at denne dagen visstnok er en minnedag for døperen Johannes, kunne man jo få puttet den inn som en ny helligdag, og da ville det jo være naturlig at dagen etter – som er St. Hans dag, også ble fridag,- f.eks. til etterslukking av bål. Om en 2. dag burde følge, skal jeg ikke ta stilling til. Men 2. dag kunne jo brukes til å sjekke om etterslukkingen hadde vært effektiv.
Men når St. Hans er en minne-dag for nevnte apostel, så kan man spørre hvem som opprinnelig fant på å brenne bål denne dagen? Jeg vet ikke hvordan tenn-mulighetene var den gangen i mangel på både fyrstikker og lightere – og ikke var der noen tennvæsker heller. Det var jo noen år før oljealderen! Men jeg har da visselig både lest og hørt at apostlene varmet seg ved stranden etter å ha fisket – og de stekte også fisk. Altså ingen røk (eller stekt fisk) uten ild.
Kan der ha vært elektrisk ål i Genesaretsjøen? I så fall må man allerede på den tiden hatt sansen for elektrisk strøm og noen av dens muligheter. Her kunne i så fall fiskere gjøre litt forretninger på å avertere – «Trenger du et bål? Vi har elektrisk ål!» Nei, såpass sent som for rundt 2000 år siden, var nok det gamle knepet med å slå sten mot sten velkjent og kanskje allerede utgått på dato. De må jo følgelig ha hatt en annen smart pyroteknisk innretning der på stranden som ikke er blitt beskrevet.
Men tilbake til St. Hans i nyere tid. Jeg har egentlig aldri forstått gleden ved å sitte å se på et bål – ofte i sur nordavind og regn – hutrende i regntøy og gomlende på varme pølser med eller uten sennep. Det jeg forbinder med St. Hans er da jeg var ganske liten og jeg ble tatt med mine foreldre til landets største bål på Laksevåg i Bergen. Og det var da jeg siden har forbundet nevnte midtsommerkveld med sur røyk som lå som en tåkesky langt innover Damsgårdsiden, mens motorbåtfolket satt godt plassert under sine kalesjer i Laksevågsbukten og hakket tenner i 8-10 grader og nordavind. Der var altså to viktige elementer for h.h.v. sjø og land: Kalesjer og kalosjer!
Apropos det å glede seg over ild, så minnes jeg en god venn fra Østlandet som fortalte at han som liten gutt var med sin far på Stadion i Bergen for å se en Brann-kamp. Han ble stående bak en rad velvoksne karer, og så ikke noe til kampen, og kunne ikke begripe hvorfor de sto og heiet på en brann!
Jeg hører til blant de utallige som gjennom årene har trodd at St. Hans aften var årets lyseste kveld – eller såkalte lengste kveld. Det er jo faktisk ikke sant. Solen «snur» jo 2 dager før St. Hans, så kvelden feires jo dermed i starten av mørketiden – mens vi igjen venter på høsten og vinteren. Så hva med å ha en bål-dag i den mørke og kalde årstiden når vi virkelig trenger å varme oss på noe? Hvis vi leter, så ville vi sikkert kunne finne noe å minnes f.eks.23. oktober eller 23.november også. Der er jo så mange merkelige minne-dager i følge almanakken. Kanskje «Den varme pølses aften» eller noe annet som ville smake en guffen senhøstaften? Da hadde jo også bålet kommet til sin rett – hvis været ikke var altfor vått og vinden for sterk til at det kunne tennes og brenne.
Nei, St. Hans aften holder vi oss klokelig hjemme med litt god mat, og følger kanskje litt med på TV dagen derpå fra feiringen dagen-der-før, mens vi kanskje godter oss litt over godt tilpakkete mennesker rundt et bål eller flere som så vidt brenner og som med (u)jevne mellomrom måtte ha tilskudd av brennbar væske. En trøst kan jo være at man slipper å drive manuell etterslukking – det ordner naturen kanskje selv!
God St. Hans aften! Det er ingen skam å bli hjemme. Det er vi jo blitt vant til i år også.
Wilfred Høsteland