Publisert 11.10.2016
Av Jan Hansen
Illus.foto: Olav Martinussen
Vårt lovverk er fremdeles i stor utakt med folket. De kriminelles rettigheter står fortsatt langt sterkere enn ofrenes, noe de kriminelle vet å utnytte maksimalt.
For drøye ti år siden tok vi også opp dette temaet i sfm.no som fortsatt er like aktuelt. Man skulle kunne forvente at de som styrer vårt samfunn er sitt ansvar bevisst, men det virker dessverre ikke slik like mange år etter.
Lovverket i utakt med folket
Norge er fortsatt et paradis for kriminelle. Våre øvrige medier er de aller beste bevisene for at vår påstand er korrekt og fullt holdbar. I tillegg til våre innenlandske etniske forbrytere, så svømmer landet vårt over av kriminelle fra omtrent hele kloden. De tyngste kriminelle gruppene kommer fra land utenfor Vest-Europa. Det er den årelange naiviteten og snillismen som har rådet i Norge de siste 15 til 20 årene, som er den direkte årsaken. De kriminelle vet hvilke rettigheter de har så snart de setter sine ben på norsk jord.
De kriminelle vet også særdeles godt hvilket fantastisk hjelpeapparat Norge har for alle enhver forbryter. Et hjelpeapparat som er åpent omtrent døgnet rundt, som står klart til å løse de kriminelles ”problemer” den dagen kjeltringene blir tatt for sine ugjerninger. Å hjelpe kriminelle gjennom årelange rettsprosesser med det for øye å få dem frikjent, og uansett for hva de enn måtte ha gjort, er dessuten meget lukrativ foretning for dem som driver i denne bransjen. Kriminalitet genererer også mange arbeidsplasser. Vårt lovverk er fortsatt i utakt med folket.
Lovlydige mister respekten
Nordmenns generelle oppfattning er også fortsatt den at de kriminelle i Norge, lever i et paradis mens ofrene deres derimot, ofte må slite og kjempe hele livet sitt med både plager og alskens lidelser, i tillegg til ofte helt unødige og lange rettsprosesser av ymse slag: Som en direkte følge av kriminelle handlinger de er blitt utsatt for. Ingen bør gjøre forsøk på å hevde eller påstå at rettssikkerheten til ofre og lovlydige borgere i Norge, blir likegodt ivaretatt som rettssikkerheten til de kriminelle. Kanskje er det nettopp disse signalene som våre myndigheter og politikere har sendt ut over mange år, som er den indirekte årsaken til at stadig flere lovlydige borgere også mister all respekt for lov og rett.
En kan bli fristet til å stille spørsmål om hvorfor det bare er de lovlydige borgerne og innbyggerne i Norge som må følge loven, når de kriminelle og deres hjelpeapparat ikke hverken akter eller vil følge den? La det være sagt at enhver har rett til å la seg forsvare. Men! Skal man forsvare hva som helst? Og skal forbrytere alltid slippe billigst mulig unna med sin kriminalitet hver eneste gang, spesielt når det gelder vane- og gjengangere? Skal det aldri få kraftige nok konsekvenser for disse, slik at spesielt denne typen kriminelle får det klart for seg at kriminalitet ikke lønner seg.
Rettssikkerheten på lavmål
Bekjempelsen av kriminalitet i Norge har lagt på lavmål i mange år. Dette er fakta som de ansvarlige politikerne og våre myndigheter bare må ta til seg. De siste årene synes heldigvis trenden å ha snudd litt, men veien til full suksess på dette området er fortsatt svært lang og kronglete, som den ellers kan være på så mange andre områder i Norge. Det bare er sånn. Og igjen. Dessverre. At vi aldri kan forvente å få et 100 % idealsamfunn i Norge hvor kriminalitet blir et ukjent begrep skjønner vi. Likevel må lovlydige borgere og innbyggere i det minste kunne kreve at ens egen rettssikkerhet, blir ivaretatt på beste måte av både lovgiver, våre domstoler og de folkevalgte.
