Publisert 15.1.2024
Foto: Colourbox
Kan man så spørre hvorfor det skal være mangel på noe så ur-norsk som den norske poteten? Den som mettet mang en munn i trange tider før, og for ikke å glemme i tiden mellom 1940-45? Selv om krigsmakten tok fra de som dyrket, ble det i alle fall noe igjen for folk, da noen gjemte unna dette vidunderet i mat-forrådet vårt.
Poteter og sild var svært mye av kostholdet i de dager og langt opp i femti-tallet. Poteter og fisk i alle valører har berget maten mang en gang og kan fort gjøre det igjen. Men. Da må folket se og skjønne at dette er alvor, særlig når man ser at matmangelen kan øke i omfang av flere matvarer fremover, det du dyrker selv kommer til gode.
Det snakkes om import, men fra hvor når det kan mangle flere steder enn her i lille Norge? Støre-kompaniet ser ikke dette før de står i butikken og der er tomt i grønnsaksdisken? Hva når ikke Felleskjøpet har en potet som sette-potet igjen? Eller at Plantasjen også har gått tom? Når gartneriene heller ikke har , da må man spise Kvann i stedet for, det har også vert gjort. Dert viste filmen i NRK om Ragnar og Sigfred og de syv strauman (En reise tilbake til det uendelige). Denne Sigfred skar med kniv fra planten Kvann og spiste til steikt sild.
Heldigvis så kjenner/kjente jeg begge disse to eldre menn som levde av det som naturen gav dem. Aldri syns de to at de manglet så mye, var aldri borte fra hjemmet bortsett fra ett og annet besøk fra den ene til den andre. Da kan man snakke om folk som er hjemmekjær og lever temmelig nøkternt, av fisk og poteter og drev jorden slik som sine foreldre gjorde det, hest og kjerre, ljå i stedet for slåmaskin, mens naboer rundt dem drev med traktor og «ny-motens» for å si det slik.
Akkurat det man kaller for «økologisk landbruk» i småskala-jobb og håndkjørt høyvogn. Et skue og et syn for guder. Den ene kjøpte til sist to-hjulstraktor som nå er en saga blott da «arvingen»( nevøen) suste denne ut i ødeleggelse. Trist men sant. Det var andre tider da poteten var viktig som mat, men nå gjelder det bare pasta og ris. Hva når det blir tomt av når man ikke kan dette med å dyrke denne knollen som er så viktig til middagen?
Ellinor Nerbø
