Publisert 12.5.2023
Foto: Colourbox
De av oss som regner seg som godt voksne, husker sikkert sang- og musikktimene fra skoletiden. Og ganske sikkert også skolesangbøkene til Mads Berg og Lars Søraas. Jeg husker godt læreren vår som elsket å formidle nasjonal-romantiske sanger som «Å, eg veit meg eit land», «Norge, mitt Norge», «Den norske sjømann», «Ved Rondane», «Jeg vil verge mitt land», «Brøyte seg rydning», «Ja, vi elsker dette landet», «Norge i rødt, hvitt og blått», og mange flere. De gjenspeilet dikternes og komponistenes kjærlighet til landet, og fylte oss barna med undring, andakt og respekt.
I historietimene lærte vi om fedrene på Eidsvoll, 1814 og 17.mai, unions-oppløsning, Grunnloven, og den betydning alt dette hadde – og har – for Norge. Tekstene i de sangene læreren formidlet i musikktimene – sett i lyset av norsk historie – fikk etter hvert en større betydning for oss, fylte oss med stolthet over å være nordmenn, og kjærlighet og takknemlighet overfor vårt Norge.
For oss som fikk del i de kulturgavene skolen den gang formidlet og plantet i oss, er det trist å se hvor lite nasjonal-følelse som lever igjen, stolthet for å være norsk, hvor lite respekt det er igjen i dagens Norge overfor norske verdier, norsk kulturs egenart, norske ressurser, og overfor vår Grunnlov. Sangene fra skoletiden på 50- og 60-tallet brukes unntaksvis ikke mer, deres gull-kantede innhold høres en sjelden gang i «Plater med støv på», og popkulturen og innholds-fattige visetekster har overtatt arenaen i musikk-timene.
Takk og lov, – det finnes politikere som kjemper for å gjenreise et Norge slik det beskrives i de udødelige – men glemte – gullkornene fra de gamle, inspirerende historietimene, og sangbøkene til Mads Berg og Lars Søraas. Med fokus på det norske, ta vare på landet, folkets beste, våre ressurser, og vår suverenitet. På en måte som ikke svikter vår Grunnlov, og det våre forfedre slet for, og overleverte til oss.
Terje Haugom, Kleppe-lista.
