Norge og beredskapens lunefullhet

Publisert 1.6.2021
Illus.foto: Colourbox

Det er ikke lett å s hva folk mener om norsk beredskap, og hvordan man skal håndtere den. Man kan lese i kommentarfelt og man blir bare overrasket over hvor lite folket selv ser sin egen beredskap, og hva den kan bestå av. De flest som tenker ordet krise, ser på miljøkrisen og ser ikke skogen for bare trær.

Non tar til ord for at man ikke har lov til å dyrke noe selv og forteller at frø er forbudt å selge. Da har jeg lurt på, og vert noe tankefull over at man finner haugevis av poser med både grønsaker man kan dyrke selv, planter og blomsterfrø man kan fremdyrke selv, og jeg vet nesten ikke hva. Ta nå poteter som et eksempel. Ingen vansker i det hele tatt. Det er da samme poteten man finner i butikken som de du finner hos Felleskjøpet som du vil dyrke selv. Poteter har vel den mest enkle måten å skaffe en del av matforrådet på?

Altså man ser at det finnes mennesker som fremdeles tror at alt vokser i butikken, men har knapt sett en ku. De vet heller ikke at selv fløten til bløtkaken kommer fra produktet melk. At et produkt som salt er viktig å ha nok av, og at både fisk og kjøtt kan saltes ned. Ikke har man hørt om noe som heter jordkjeller hvor det virker på samme måten som et kjøleskap, selv om man finner hvordan slikt lages. Man kan søke opp ordet på nett og hvordan man lager seg en slik. Bare tanken på rent vann tar man som en selvfølge. Men er det sånn?

Ellinor Nerbø.