Publisert 20.11.2021
Foto: Colourbox
Demokratiet forutsetter bl.a. ytringsfrihet og trykkefrihet. Visse regler må likevel overholdes, som å unngå å uttale eller trykke utsagn og meninger som kan være injurierende, krenke personer pga. etnisitet, religion, eller seksuell legning. Slike innlegg vil en våken redaktør avvise mht. publisering, for å spare både avis, skribent og evt. fornærmede for ubehageligheter og rettergang.
Derimot må innlegg og ytringer som kritiserer politikk, politikeres utsagn og meninger, ting som skjer i samfunnet, vedtak og ting som oppfattes som urettferdig og lite gjennomtenkt o.l. ha rett til å bli publisert. Svært ofte opplever bl.a. vi samfunnsdebattanter likevel å bli sensurert bort. Vi har en overdreven sensur i norske aviser. Debattredaktører som – gjerne av personlige grunner – ikke liker at vi trakker politikere eller politiske partier på tærne, legger bevisst ikke ut våre kritiske innlegg. Alt skal være så rund-kantet, avslipt, og uten nålestikk eller spisse albuer. Saklige innlegg som virkelig kan skape samfunnsdebatt og -engasjement, blir fortiet, til stor frustrasjon for skribentene.
Norsk presse har en forsiktighets-plakat, men mange tøyer forsiktigheten vel langt! Dette bør Pressens etiske råd ta opp med forbundet. Altfor mange gode, samfunnsnyttige innlegg blir kneblet – fordi noen i avisen ikke liker innholdet. De har plikt på seg til å tjene skrivekyndige borgere, så sant det ikke kommer inn under forhold nevnt i dette innleggs første avsnitt. Avisene er folkets talerør!
Terje Haugom, samfunnsdebattant.
