Bergen. 21.10.2016
Av Wilfred Høsteland
Illus.foto: Colourbox.
Det handler om skattelister og fortjenester. Det er interessant å merke seg hvem de rikeste er – hvilke foretakener de driver – og hvilke fortjenester de tydeligvis beregner seg. For mange er det et evig pengejag – de får aldri nok.
Jeg har det ikke med å snoke i venner og bekjentes skattelister – det interesserer meg ikke. Men når listene med «kjendiser» kommer i avisene, er det jo ganske fristende å kikke på en del av de mest kjente navnene å se hva de har tjent siste året, – hvilke formuer de har og hva de betalte i skatt. Jeg lider heldigvis ikke av misunnelse, for mange av disse søkkrike har nok sine problemer – og har vel ikke alltid tjent sin formue på den mest redelige vis, vil jeg tro. Og mange av dem liker nok å vise frem tallene slik at alle kan se hvor velstående de er – så lenge det varer. For den dagen kommer også for dem da de »ikke kan ta noe med seg der de går»!
Altså arver en del av disse søkkrike sine formuer uten å ha jobbet det minste for den. Og egentlig behøver de jo ikke å jobbe heller. «Nyt livet i dag for i morgen dør du», var det visst en eller annen som skrev en gang. Det er interessant å merke seg hvem de rikeste er – hvilke foretakener de driver – og hvilke fortjenester de tydeligvis beregner seg. For mange er det et evig pengejag – de får aldri nok. Bergen har landets rikeste mann – «pumpekongen» Trond Mohn. All ære til ham for hva han gir bort av sin overdådighet, selv om hans gaver egentlig bare er for lommerusk å regne i forhold til hva han besitter av formue. Hva en mann skal med en årsinntekt på over 700 millioner (!!) kan man jo med umåtelig god grunn spørre om, – og hvordan han kan tjene så mye i løpet av ett år er en annen sak. Her må det jo være snakk om ublu fortjeneste-beregninger. Og da snakker jeg ikke bare om nevnte milliardær. Bare se på de øvrige også!
Se f.eks. på disse såkalte mat-kongene i Norge, og eiendoms-spekulantene, – innehaverne av bilfirmaer, etc.etc. – som ble presentert i forbindelse med de nevnte nylige skattelistene. For å ta den siste kategorien: Der snakkes kritisk om (og med god grunn) at Staten tar halvparten av hva man betaler for en ny bil. Ikke rart at vi har verdensrekord i høye bilpriser. Men hvor mye lavere kunne prisene likevel ha vært med hva man kan kalle for en normal og anstendig avanse fra selgernes side?! Tør noen av dem stå frem å fortelle hvor mye i prosent de tjener på hver bil de selger? Det er ikke småtterier!
Og la oss se på matvare-baronene, som konstant prøver å innbille folk hvor billige varene deres er i forhold til konkurrentene – og i det hele tatt. Ingen av dem har billige varer! Eierne sitter også her som milliardærer med astronomiske årsinntekter og umåtelige formuer og luksus. Hva om også disse hadde tatt seg hva man trygt kan kalle anstendige fortjenester. Jeg er sikker på at matvarene da kunne blitt satt ned med minst 50% mer. Men mye vil som kjent ha mer. Og når butikker har salg (eller sale som det visstnok heter på « new-norwegian»! – tilbys varer med opp til 70% avslag. Legg merke til det! Hvis de kan slå av 70% (hvis de da ikke lyver) – og likevel tjener på varene, da kan man jo bare som omtrent tenke seg hvilke fortjenester det er snakk om ut fra ordinære priser. Tydeligvis flere hundre prosent i noen tilfeller. Tilbudene er altså stort sett en stor bløff! Man betaler altså da, på salg, muligens hva man egentlig skulle betale ved en normal og anstendig avanse! Sannelig ikke rart at Norge er et høykost-land. Det er nemlig ikke bare pga. høye lønninger!
Til slutt her boligspekulantene. Her finner man ofte tidligere kjente forretningsfolk som gjerne drev en eller to kjente butikker i f.eks. Bergen. De tjente ikke så mye lenger som de ønsket – de hadde ikke sine fedres nøkterne beregninger av fortjeneste og sunne økonomiske syn da de drev butikkene opp til 1960-70-årene. Så kom griskhets-generasjonen mer og mer til syne. Hva skulle de gjøre for å bli enda rikere? Boligspekulasjon var tingen! Kjøpe billig, gjøre minst mulig med eiendommene, og selge dyrt videre. Så kom neste trinn i griskhets-prosessen: Avisene har stadig i dag databilder av gigantplaner fra spekulanter for hele bydeler i de største byene – overdimensjonerte hoteller, ombygging av eldre varehus o.a. til kostbare luksusboliger, og sanering av ofte verneverdig bebyggelse for så å kunne oppføre sine pengemaskiner på tomtene.
Mange spør hvorfor ikke politikerne griper inn å stanser – eller i hvert fall reduserer denne ville utviklingen? Kanskje en del politikere har sine svin på skogen også? Vi vet jo at noen har det! Og de som har det har dessverre også makt. Ordet er da ofte korrupsjon. Det er fristende å ta med de griske konsernlederne med årsinntekter på opp til 20 millioner eller mer og såkalte fallskjermer og adskillige andre såkalte frynsegoder – og andre ledere, statsråder, etc. Men det får være en annen historie. Men herved er de nevnt!
