Publisert 3.7.2017
Av Jan Hansen, frilansjournalist (NJ Senior)
Illustrasjonsfoto: Colourbox
De mange skandalesakene som har blitt rullet opp i det siste når det gjelder norsk barnevern, er bare toppen av isfjellet. I denne forbindelse er det helt legitimt å bruke samme ord som barnevernet ofte bruker, og det er ordene ”store mørketall”. Hovedansvaret for barnevernets overgrep innehas selvsagt av våre myndigheter og landets politikere. Ikke minst er det viktig å nevne at barnevernet i dag genererer mye penger til rene profittjegere som tjener grovt på den statlig barnehandelen. Ja, for slik har det nemlig utviklet seg med politisk og byråkratisk viten og vilje.
Får ikke konsekvenser
Media må også ta en del av skylden for at barnevernet gjennom mange – mange år, nærmest har fått herje fritt med barn og voksne (foreldre) som har befunnet seg i en vanskelig situasjon. Norske medier har gjennom mange år blitt informert så godt som daglig om barnevernets mange og svært så horrible overgrep. I flere tilfeller har media svart bl.a. sfm.no at slike saker ”appellerer ikke” til deres lesere og seere. Jeg har en rekke ganger (personlig) vært vitne til hvordan barnevernets ansatte har opptrådt i møte med foreldre (mor og/eller far) og barn, mennesker som har befunnet seg i en stor livskrise.
Opplevelsene i møte med barnevernet har flere ganger gitt meg bakoversveis. Det har forekommet i Norge og i Sverige, også i Danmark – i sin tid. At enkelte offentlige ansatte i det hele tatt fortsatt får lov til å opptre så til de grader uforskammet, direkte truende, utagerende følelsesløs og mektig arrogante – uten følger og tjenestelige konsekvenser, er for meg fortsatt ubegripelig. Det er særlig trist å registrere at kvinnelige ansatte har vært de mest problematiske å ha med å gjøre, ikke minst å kommunisere med på en vettig måte. Det er dermed ikke sagt at ikke menn i samme stilling aldri oppfører seg på samme måte. Men når sant skal sies er disse i mindretall, og skrevet ut fra egen erfaring gjennom flere tiår. Andre kan selvsagt ha andre erfaringer.
En ond sirkel å havne i
Foreldre kommer ofte inn i en svært ond sirkel når de kommer i kontakt med barnevernet. Konsekvensene i ettertid har vist seg å være særdeles skjebnesvangre for svært mange mennesker i Norge. Her skilles det heller ikke mellom nasjonalitet, etnisk opprinnelse eller hudfarge.
(Saken fortsetter under illustrasjonen)
Tillatt å framprovosere konflikter?
Det virker som at direkte ondskapsfulle ”provokasjoner” fortsatt benyttes av barnevernet for å få i gang en sak, og som i verste fall fører til eller har ført til mange omsorgsovertakelser av barn og unge. Det er derfor helt legitimt å stille spørsmål om det fortsatt er tillatt for barnevernet i Norge å framprovosere konflikter, og at slike metoder inngår som en del av etatens arbeidsmetoder, videre at bruk av psykisk terror, ren løgn, frie fantasier, falske vitner og falske rapporter også er tillatt å bruke, og er helt i tråd med de barnevernansattes arbeidsinstruks. Direkte nedlatende, tarvelig og sansløs atferd og oppførsel hører med til barnevernets daglige handlinger. Dette kommer i tillegg til de mange lovbrudd som etaten fortsatt begår mot foreldre, barn og unge tross bedre vitende. Noen vil nok gjerne driste seg til å si at jeg her tegner et svært så dystert og mørkt bilde av dem som er ansatt av staten og norske kommuner for å sikre våre barn og unges en trygg oppvekst. I rettferdighetens navn må jeg da få lov til å spørre eventuelle tvilere om hvorfor kun 20 av 100 barn og unge under barnevernet klarer seg på egen hånd senere i livet?
Burde ikke slike tall som angitt ovenfor fått etatens ansatte, byråkrater, påtalemyndigheter og politikere til å åpne øynene? Norsk by- og regionforskning har for lengst lagt fram grusomme faktatall, og som beviser at flere hundre barn og unge i Norge har dødd under barnevernets omsorg i løpet av en tiårs periode. Hvor mange hundre eller kanskje tusen barn og unge som er blitt narkomane under samme periode, og mens de var under barnevernets ”omsorg”, har jeg ikke funnet tall på. Foreldre og besteforeldre har også tatt sine liv grunnet norsk barneverns totalt sansløse og hensynsløse atferd. Man kan derfor virkelig tillate seg å spørre, som vi gjør i tittelen, om hvem det er som oppfører seg verst av barnevernet eller foreldrene – i svært mange tilfeller?
