Publisert 31.5.2017
Av Wilfred Høsteland
Arkivfoto: JH Media
En økonomiprofessor sto nylig frem og kritiserte lønnsforholdene ved operaen i Oslo. Siden bygningen sto ferdig for ca. 10 år siden har lederlønningene øket med 140% ! Og operaen får årlig ca. kr. 800 millioner fra Statsbudsjettet. Man får selvsagt gå ut fra at dette beløpet også øker betydelig fra år til år, og da skal det ikke mye til før operaen etter hvert belaster skattebetalerne med milliardbeløp årlig!
Alle vet at det er en ytterst liten del av befolkningen – og hovedsakelig i Oslo-området – som nyter godt av dette kulturbygget og det som foregår der. Ellers er det jo populært å vise tilreisende hvor god råd «vi» har på visse områder, vel og merke! Også når det gjelder nye museumsbygg i Oslo, så ser det ut til at der alltid finnes ubegrensete beløp til rådighet. Jeg har ikke tallene for hånden m.h.t. det nye store skeive stygge museumsbygget i Pipervika-området, men der er det også snakk om milliarder. Vi ser jo klart paralleller til andre områder i Oslo-området – enten det gjelder jernbaneutbygging eller veier. Det er Oslo som prioriteres. Norge er heldigvis mer enn Oslo, – hvis bare politikerne ville forstå det. Men det gjør de øyensynlig ikke.
Men tilbake til operaen. Der skal visstnok snart tilsettes ny direktør, og i følge opplysninger vil han/hun få lavere lønn en dagens direktør. Tenk det! En representant for operaen var fremme i radio 29.mai og argumenterte med at «man måtte jo være konkurransedyktige» m.h.t. å ha høye lønninger. Ja dette er jo samme tåpelige argument som flere av de norske konsernlederne gjennom årene også har kommet med: Hvis man ikke drysser millioner over dem hvert år, så vil de ikke ha jobbene – da drar til heller utenlands. Ja la dem gjøre det, så er vi kvitt dem! Å lønne sjefer med fra 5 til 20 millioner pr. år (og endatil mer) garanterer jo aldri at disse er bedre og gjør en bedre jobb enn en direktør som fikk 1 million eller under i lønn. Flere av våre konsernledere har jo måttet gå grunnet giganttabber, – og har fått med seg «honorarer» (kalt fallskjermer) på adskillige millioner – antagelig som takk for dårlig utført jobb! Med slike fallskjermer behøver de jo ikke å jobbe mer, men de har en egen evne til å kapre seg nye høytlønnete jobber innen kort tid. At noen virkelig tør å ansette dem?
Det som vel er det egentlige faktum m.h.t. mye av dagens vanvittig høye sjefslønninger er vel at det egentlig er søkerne selv som presser opp lønningene – gjerne fordi de har et kjent navn – og de tror vel da at det er grunn nok til at de må betraktes som ekstra dyktige. Altså en slags trynefaktor. Og dem som ansetter dem er dumme nok til å gjøre nettopp det – ansette middelmådige sjefer som har forlangt adskillige millioner mer enn de både trenger og fortjener! Idiotien råder på begge sider – både hos dem som ansetter slike mennesker og dem som søker jobbene! M.a.o. – verden bedrar og vil bedras. For øvrig god bedring!
