Publisert: 2.4.2025
Arkivfoto: Colourbox
Igjen er det grunn til å stille spørsmål om pensjonisters rettigheter. De som var med på å bygge opp Norge (både før og etter 2. verdenskrig), til det rike landet framstår som i dag. Har alle disse fått sine rettigheter ivaretatt som de egentlig hadde krav på? Svaret er fortsatt nei. Hvor mange år pågikk eksempelvis kampen for dem som hadde krav på krigspensjon for sine innsatser for Norge under 2. verdenskrig. Hvordan hadde landet vårt sett ut i dag om det ikke var for disse heltene, mennesker som satte egne liv på spill for å redde andre? De gjorde sin plikt, de krevde sin rett, men fikk de alle rettigheter likevel? Svaret er nei.
Har landets nåværende pensjonister (som også har gjort sin plikt for fedrelandet), fått alle rettigheter som de har krav på? Svaret blir igjen nei. Allerede i 2010 sto det klart at norske pensjonister hadde tapt nærmere 500 milliarder kroner siden slutten av 1960 tallet. Det handlet om penger som staten faktisk fratok pensjonistene. Dette snakker ikke riksmediene om i det hele tatt. Det er fy, fy og ikke politisk korrekt å nevne for noen. De som derimot opplyser samfunnet om sånt som dette, risikerer i stedet å bli stemplet som radikale og ekstreme. En kan få hodepine av mindre.
Så kan man nok engang spørre om retten som Norge har til å samordne enhver pensjon, dvs. rett til og hver måned ta et visst antall kroner fra hver eneste gifte eller samboende pensjonist? Disse har en egen og unik rettighet i henhold til lovverket, og helt uavhengig av deres sosiale status. Da de nåværende pensjonistene var i arbeid, så var hver og en av dem pålagt å betale både skatt og trygdeavgift. Det er de jo fortsatt, men da av 66 % av inntekten som de hadde før de ble pensjonister. Å fortsatt komme med ren «OECD svada» om at «det er billigere for to å leve sammen», er rent ut sagt latterlig og for dumt.
Jan Hansen
Frilansjournalist MNJ
