Publisert 8.9.2023
Foto: Colourbox
De politiske partiene setter selv opp sine partiprogrammer med sine ønsker om hvilken politikk som skal føres, og hvordan den skal føres. Det er dette man kaller for valgflesk. Hvor reellt er det slikt som står i disse partiprogrammene? Klarer de å holde seg til «programmet» de skal selge til sine velgere? Det er høyst tvilsomt at dette holder når man kommer i posisjon for å ta «styringen» på politikken, enten den er lokal eller sentral.
Å si at motstander-partiet lyver, er vel som å se at man ser fanden på høylys dag. Men at det legges føringer for å snakke vekk det man skulle sagt er vel heller en sannhet. Man bør kanskje si at man ønsker å gjøre sakene sånn eller slik, og ikke si at «vi skal gjøre» det eller det, eller «vil gjøre» noe man ikke klarer å gjøre, men at man vil prøve er en helt annen sak.
Vekksnakking har ofte vert gjenstand for at man mener at politikere lyver og kanskje lover litt mer enn de klarer å holde. Da hjelper det ikke at man prater seg vekk fra det partiprogrammet man gikk til valg på enten dette er lokalvalg eller stortingsvalg, program med ditto innhold eller ikke. Det dette handler om er pengepolitikk både lokalt og på landsbasis. Man finner dem ikke når man ut fra hva man mente i en valgkamp at man skulle ditt eller datt. Pengene er liksom «borte» når alvoret siger på.
Tenk at det finns kommuner som ikke har råd til å reparere ett kai-lys og så få som tre gatelys før vinteren. Dette handler om en liten kommune i Nord-Norge med skatteinntekter også fra laksenæringen, en næring som hover inn penger, og ikke bare laks for eksport, men også for smoltanlegg som leverer så det suser. Lakseskatt het nå vert et gett tema, men selv gode inntekter for en kommune, så har man likevel ikke råd til noe så lite som dette. Kan man annet enn le?
Ellinor Nerbø
