Redaktøren i Bergensavisen farer med tullprat!

Publisert 20.7.2017

Av Wilfred Høsteland
Illus.foto: Colourbox

Undertegnede har gjennom årene – helt siden 1960/61 vært en aktiv debattant i flere av landets større aviser. Men de fleste innleggene har blitt sendt til aviser i min egen hjemby. Jeg sikter her til Bergens Tidende og Bergensavisen (tidligere Bergens Arbeiderblad). Jeg har for lengst gitt opp å få innlegg på trykk i Bergens Tidende, Aftenposten, VG og Dagbladet. De gjør nemlig det samme som også Bergensavisen praktiserer – å velge bort kontroversielle temaer som de selv ikke liker på trykk. Stikkord her er kritikk mot homofili/homseparadene og den utrolige PR norske medier gir disse «skeive» outsiderne, – og  kritikk mot norsk innvandringspolitikk, negativ omtale om Islam/muslimer, positiv omtanke til Israels/jødenes fordel, og noen få temaer til.

Jeg har nå over mer enn en måned re-sendt 2 innlegg til Bergensavisen – det ene hele 7 ganger. Det gjelder et Islam-kritisk innlegg. Jeg sendte for kort tid siden inn en solid velbegrunnet klage til Bergensavisens ganske nye redaktør – som for øvrig kom fra Bergens Tidende. Min klage var detaljert dokumentert – hva det spesifikt gjaldt og hvorfor disse temaene aldri kom på trykk. Svaret jeg fikk fra redaktøren var forbausende, og han meddelte bl.a. følgende: «Jeg kjenner meg overhodet ikke igjen. Innleggene skal være allsidige, aktuelle og vidtrekkende. Det er tilfeldighetenes spill – ikke sensur – som er drivkraften her.»

Virkeligheten tilsier at redaktøren ikke snakker sant og at det hele er det rene tullprat! Noe av det han sier er selvmotsigelser ved at han vil ha allsidige, aktuelle og vidtrekkende! Hvis mine innlegg ikke har fylt disse betingelsene må jeg si som redaktøren selv sa – da kjenner jeg meg overhodet ikke igjen! Visse temaer ser jeg jo helt klinkende klart blir sortert bort – sensurert.  Det er beviselig ikke tilfeldighetenes spill som er noen drivkraft her, men en helt klart selektiv debattinnlegg-politikk som bevisst skal holde uønskete innlegg borte fra avisen. Jeg skrev et kort kommentar tilbake hvor jeg avviste disse punktene, og meddelte redaktøren at jeg ikke er så naiv at jeg tror på hans påstander. Det har han ikke kommentert, og trenger heller ikke å gjøre det. Det kan jo være pinlig å bli avslørt – ikke minst for en ledende mediemann! Han ba meg fortsette å skrive, men det er ganske uinteressant å skrive brev for en papirkurv og for en avis som ikke tør/ønsker å ta inn synspunkter som de selv ikke står for!