Rett og urett i norsk rettsforvaltning

Publisert 29.1.2021
Illustrasjonsfoto:  Åge Hagevik

At man ser mest urett i barnevernssaker er ikke noe nytt. Her syndes det både både ved grunnloven slik redaksjonen beskriver, og den vanlige ordinære straffeloven i tillegg, altså elementene i slike saker: les de offentlige involverte, bryter stadig vekk norske lover, tror at de står over norske lover, og presser egne meninger over til de som skal være voksne nok til å kunne klubbe ned disse påstander elementene ikke klarer å bevise. Men tro ikke at dommere har guts nok til å gjøre nettopp det. Det ser ut som om de kryper for dem i redsel for selv å bli angrepet å få en sak mot seg.

Denne påstanden kommer jeg med for å se om noen innen dommerstanden, er tøffe nok å komme i denne nettavisen med en bevisførsel som motsier meg akkurat nå! Finnes det en dommer som tør, så kom igjen. Den får garantert et tilsvar som holder i lange baner  vil jeg tro.

Norsk rettspleie er nå så svak at de kryper overfor visse etater og tør nesten ikke mukke. Man hopper for hver gang noen elementer roper HOPP!!  Altså, de klarer ikke si dem imot. Har disse selv barn i riktig alder for å fjerne disse sine barn, så dilter dem bak ræva på alt som kan krype å gå bare elementet jobber i barnevernet, eller andre saker også hvor en eller annen har en «bekjent» som er der som man kan nyttiggjøre seg. Dette er min påstand. Kom igjen den som har anledning til å motsi meg.

Ellinor Nerbø