Publisert 23.4.2025
Illustrasjonsfoto: Privat.
At en eldre dame som sitter på en eldreinstitusjon skal få boplikt i dette her er ikke annet enn kommune-rot fra ende til annen! Ha meg unnskyldt, men her er det (slik jeg oppfattet NRK sitt innlegg, der dette ble lest om), så sier dette meg at noe lyder kjent kan jeg nok (nesten) trygt si.
Når noen fra tidligere er døde (og har vert det en stund), så går et bo elegant over til å bli et sameie, all den tid at flere har sine «interesser»/ arv er å ivareta. Helt naturlig og uten at ett ord er nødt til å være notert ned noe sted! Da sitter flere som eiere om ikke i noe skjøte.. Det står da notert på siste eier før døden når det kan dokumenteres, ved for eks. en dødsannonse. Og da bli involvert som en sameier er sikkert greit det, all den tid at alle bør vite at man er ansvarlig for «herlighetene» og plikter som følger med et sameie. Da gjelder sameier-loven/lov om sameiger! Sett deg inn i disse paragrafer denne har, og les deg opp! Det burde også Volda kommune ha gjort, før de gikk til det skritt å gi en 95-åring bo-plikt! I alle fall når kommunen vet at damen sitter på en stol på et hjem, (vist i avisen) og «tar av vedkommende sin pensjon» for dette oppholdet», og vet at dette er slik, og likevel pålegger denne damen en boplikt?
Altså, med det jeg nå skriver, så kan jeg godt se at her er det noe man i kraft av sameier-enheter vet alt om fra før! Fra dødsbo i 1977 så satt jeg selv med et småbruk et annet sted i Norge i et sameie i over trettisyv år og tok selv på meg alt av utgifter som behøvdes etter hva min pengebok tålte, og det uten å ta en krone opp i noe lån! Til sist når man presenterte regning på utførte oppdrag, ble det litt liv og røre kan man nok trygt si det som. Lykken er nok at man klok nok å notere ned hendelser, ta bilder av hva som gjøres, da er den andre pliktig etter denne loven å bidra til at akkurat du får tilbakebetalt etter «andeler» i dette «boet! Skjer ikke det så siter du som den sterke part etter norsk lov! Paragraf 8 sier nok en god del her. Det fins også flere å ta av. Og da kan saken bli din ganske billig i et tvangsoppgjør for saken parter imellom.
Slike «fellesbo» er lett å hanskes med om man trykker på rett knapp, alltid. Ha dette i bakhodet.. Men så er det da dette med kontaktene man har innen kommunen… Hvor mange kokker lager rot i slikt, hvor mange har skiftet beite der under tidene som går, og hvilke meninger har så den enkelte kommunale ansatte hatt på området?? Har De visst hva de er med på?? NEI. Har man også hørt om NLFR hva angår landbrukseiendommer, også herunder slike små bruk som kanskje heller ikke er i drift mer?? Når var det sist en mus som sprang over tunet?? Er det da for landbruk å regne?? Ha meg unnskyldt, men nå måtte jeg spy aldri så lite.. Skjønner nå kommuner flest hva de egentlig holder på med?? Neppe, jeg snakker av komplett erfaring! Å da sitte i et slikt sameie har ingenting for seg, tro meg.. Det som skjer om akkurat DU tar i et tak (nesten også i bokstavelig forstand for å starte ett sted, som er viktigst først før man tar i mer) så starter man på rett sted.. Man er heller da ikke nødt til å ta alt i en smell, det kan ingen tvinge deg til, men ta litt om litt. Men du sitter da med et «evighetsprosjekt» må vite, men er dette noe som ligger pent til, da er det nok verd slitet dette medfører. Du sitter da igjen med den beste samvittigheten av alle som «var» medeiere som ikke løftet en finger for å hjelpe til. Kanskje fordi de hadde andre ting som trekker dem mer? Kanskje en luksusbåt (eller flere?) trakk mest?
Hva bør da disse gjøre? Jo, si fra seg andelen sin, når interessen har avtatt så pass mye at man ikke gidder å sette så mye som en tegnestift i veggen! I mitt tilfelle handlet saken om en naturskjønn eiendom på en øy nord i landet, og den med minst gryn i lommen, og måtte trå til… Ha svært mye pågangsmot som aldri sa stopp, for her skulle man ikke se at andre i omgivelsene tok i på sitt, og det skulle du sitte å se på at dine «nære» ikke tenkte samme tanken som du, nemlig å se på at det du er medeier, og at dette går rett vest av ren slendrian?? Det er uhørt i mitt hode? Alle vet jo da at «ditt» blir til et «skjemsel», om man ikke gjør sine saker rett.. Har du blitt en medeier, er du pliktig til å se hva lov-verket sier om slike saker. For å sitere litt: -» Du skal fara fint åt med sameiget, (gjelder alt man får i et sameie) og du kan på eiga hand ta hand om naudsynte åtgjerder etc. Altså å få betalt for det du da gjør av arbeid av andre som er sameiere! Altså da sier dette meg at da er man pliktige til å gjøre det man bør.
Å ta konsekvensen er noe man ikke likevel alltid har penger til, når man sitter på en lav trygd over mange år, som attpå til ikke er stor.. Tenker her i denne saken på Lauvstad, at det ikke kunne være så lett for denne damen å ta dette løftet om innkomsten ikke var så særlig høy.. Det gjelder jo «barndomshjemmet», og nå ser jo tiden ut for at man fort kan få et elementært behov for akkurat et slikt småbruk som her, og hos andre for den del, i samme og lignende situasjoner, uansett tilstander.. Man bør derfor tenke seg godt om og rundt, på mange vis, før man dømmer de som prøver. Dette bør kommuner legge merke til og heller legge forholdene til rette for at man får tilskudd for å holde ved like sakene.
Kommuner får midler fra staten for slike formål, og de pengene skal kommune la stå for dette her, når folk får tredd ned over hodet en boplikt slik som denne eldre damen på Lauvstad fikk!! Dere i kommunen Volda(?) har jo da i praksis bedt denne damen om å flytte dit slik man leser saken i NKR! Da er også renoveringstilskuddene som kommunen skal ha til rådighet der, og da må kommunen også ta vettet fatt! Men er dette nå litt i seneste laget, eller? Det kan se slik ut. Om andre etterkommere i den slekten da overtar, (og «kan» tvinges til å bo), da også gjelder samme renoveringstilskudd. I alle fall som det ble sagt, de første fem åra. Hva man kan etter det, er vel lett å se, AIRBNB? Til opplysning?
Ellinor Nerbø
