Publisert 18.6.2017
Av Wilfred Høsteland
Illustrasjonsfoto: Colourbox
Er politikere en egen rase med en helt spesiell psyke? Mye kan tyde på at sistnevnte i hvert fall kan være riktig. Men la oss starte «på bunnen»: Et altfor stort og stadig økende antall politikere har aldri vært ute i praktisk arbeid. De kommer direkte fra skolen og ønsker seg maktposisjoner hvor de bl.a. skal styre norsk arbeidsliv og mennesker som har jobbet opp til 50 år eller mer. Disse «broilerne» vil altså styre samfunnets utvikling etter sine egne uerfarne hoder og innbiller samfunnets mest erfarne mennesker at «vi vet best»!
Vi har vel aldri tidligere i norsk politikk sett flere eksempler på dette enn i vår tid. Og det gjelder både Stortingspolitikere og kommunepolitikere. Den «gjengen» med jappe-statsråder som i dag styrer landet, har overbevist seg selv og prøver å overbevise alle andre at de er allvitere med bare nye og revolusjonære ideer til beste for land og folk. De har så å si klart å hjernevaske seg selv. Et klinkende klart bevis på deres mangelfulle vurderingsevne og mangel på respekt for sine velgere og fagfolk, er den sittende regjeringens mange høyst tvilsomme såkalte reformer innen en lang rekke samfunnsfunksjoner som fra før av har fungert godt.
Her er det utvilsomt en del Høyre-statsråder som overvurderer seg selv, og som utviser rene diktatoriske egenskaper – hvis det kan kalles egenskaper. Mottoet synes å være at hvis du ikke vil så skal du! Undertegnede har alltid i min naivitet (?) trodd at Høyre var mot en slik høyst udemokratisk fremgangsmåte, men der tok nok både jeg og hundretusener av andre i landet helt feil. Makt gjør absolutt både blind og døv, og de har helt klart ikke peiling på hva verken demokrati eller konsekvensanalyse er for noe. Mange av disse er vel blåruss som spratt direkte fra gymnaset til politikken, og da går det tydeligvis ikke alltid så bra verken for dem selv eller for landet som helhet.
Erfaring og realiteter beviser mer enn tydelig nok at politikk og dermed makt endrer menneskers mentalitet og tenkemåte. Både regjeringen og byrådene i Bergen og Oslo er klinkende klare beviser på dette. Jeg har nevnt regjeringens etter hvert utallige «reformer» som så langt bare har blitt negativt mottatt fra så vel «almuen» som fra fagfolk og ekspertisen. I Bergen vet enhver politiker (??) at der er et solid flertall mot en videre utbygging av multi-milliard-prosjektet bybanen. Velgerne vil kort og godt ikke ha mer bybane – de er fornøyd med busstilbudene til de forskjellige bydelene. De samme politikerne vet også at bompengesatsene og antall bomstasjoner (som stadig øker!) går totalt på tvers av hva folk vi ha. De vet også at et antall andre multi-million-prosjekter som er foreslått finnes der ikke midler til, og da er det bare å øke bompengesatsene og antall bomstasjoner, så vips er pengene der! De samme gjelder den umoralske og meningsløse eiendomsavgiften – en husleie til kommunen som er tredd nedover hodene på dem som har klart å skaffe seg sitt eget hus og hjem. Det straffer seg, må vite!
Du skal ikke eie hus uten at det blir kostbart for deg! Slik stjeler politikerne fra folks lommer – det er jo ran! – for å dekke underskuddet politikerne selv har skapt ved en udugelig økonomisk politikk som kanskje er lært i løpet av deres merkantile utdannelse?! Ja hva rører seg egentlig i et politikerhode? Jeg kan like gjerne svare selv at der ser det ikke ut til å røre seg noe i det hele tatt! Så det er vel bare å ønske dem god bedring – hvis der er noe håp om det da? Jeg tviler sterkt!
