Publisert 2.4.2025
Illustrasjonsfoto AI (Sfm.no)
I all tid så lenge det har vert båttrafikk langs kysten vår, så har vær og vind noen ganger spilt et aldri så lite ap med både skipper eller kaptein, og selvfølgelig også passasjerer. At det da blir noen forsinkelser er og var helt naturlig når været er som det er!
Det var ikke bare folk som skulle «fraktes» fra A til B», men også varer og annet gods som heller ikke kom dit det skulle til rett tid. Som den «nordlandsflyktningen» jeg er fra Hamarøy på slutten av femtitallet (av årsaker man ikke nevner så svært mye om), så kan man trygt si at hadde man ikke eid en bil og har egen «hoffsjåfør», som voksen, så hadde det nok blitt svært få reiser tilbake til røttene gjennom årenes løp!
Hurtigruten går og går som man sa det i gamle Ragnvald Jarl sin tid, men i dag så er samme selskap i besittelse av større og annerledes bygde skip som har stor vindflate i seg, og som får helt andre forhold til vær å hanskes med, som gjør dette en liten smule vanskeligere å både manøvrere, selv om man har «hjelpemidler for det», så får man noen problemer. Kystruten på samme måten. Men disse anløper jo ikke småstedene. Det er jo det som er poenget her med hurtigbåtene som heller ikke går, når de både kunne og når annet kommer til som avgjør om den kan gå eller ikke. Da må man ha en rettighet for at når slike ikke går, så skal annet løse problemet! Dette er og blir operatøren sitt ansvar! Man bør og skal ha en reserveløsning på plass!
Slik jeg nå har sett at dette ikke fungerer optimalt, så er det da Fylkeskommunen som drifter hurtigbåtrutene som skal se sin besøkelsestid. Hadde nå jeg i et tilfelle skulle reist opp og hurtigbåten ikke gikk, da hadde jeg tenkt at dette skulle Fylkeskommunen fått funnet en erstatning for. Jeg hadde nok krevd at drosje skulle kjørt til mitt bestemmelses-sted og tatt kostnaden, og det uten å mukke! Som reisende så har man en del man skulle sagt, enten «de der» ville like det eller ikke. I gamle dager hadde man «lokalbåter» slike som Gamle Salten og enda en til i alle fall, skip som gikk i uansett hvilket vær som var – nesten. Denne gamle traveren så jeg en gang på nitti-tallet ligge nede i Stavanger. Den gangen sa jeg stille for meg selv, -«Jaså, er det her du ligger».
Tenk å få se den gamle traveren igjen, det gav en aldri så liten nostalgisk følelse da jeg så Gamle Salten til kai i Stavanger. Nå er den visst tilbake på gamle trakter har jeg lest og hørt. Kanskje er det den som burde settes inn i stedet for hurtigbåten som ikke går og sånn om litt går? Jo, man kan saktens mimre litt. Men den gikk i alle fall om enn man kunne komme litt skjevt ut likevel om ikke så svært mye for sent. Man kom jo frem på dagtid. Nå er det visst verre når man ikke korresponderer med annet reisemønster når dette heller ikke fungerer slik det burde.
Ellinor Nerbø
