Publisert 24.1.2025
Arkivfoto: Colourbox
I svært mange tilfeller kommer folke-opinionen – sannheter fra grasrota – til kort når man sender leserbrev til de større avisene – aviser som får statsstøtte. Folkets virkelige meninger blir ikke satt på trykk, hverken på papir eller digitalt. Man skal jo ikke kritisere myndighetene, eller ha kritiske meninger om hvordan by og land bør styres. Man skal ikke trø noen i hierarkiet på tærne! Det er fy, fy! Så lenge skribentene slikker det bestående opp etter ryggen, er man velkommen i spaltene! Da er det ok for de stats-støttede media å være «folkets talerør»!
Men i vår materielle og pengegriske del av den vestlige verden er et behov for å synge ut både titt og ofte så absolutt til stede. Hvor skal samfunns-kritiske røster da henvende seg for å få uttrykke frustrasjon, sinne, håpløshet m.m.? Jo, det finnes en fri presse, som er det folkets talerør man har til rådighet. I trykke-frihetens navn, og UTEN en eneste støtte-krone fra staten, får grasrota anledning til å blåse ut. Som f.eks. i den digitale nettavisen Samfunnsmagasinet (www.sfm.no). Som leses av mange tusen hver dag. I et moderne samfunn er det viktig at folkets meninger – uansett tema, positivt eller negativt – får komme fram i lyset. Det er en demokratisk rett i et land som Norge.
Det er meget ønskelig – og et rimelig krav – at når vår nye regjering overtar roret i samfunnsskuta «Norge», må den frie presse – som f.eks. Samfunnsmagasinet – få full statsstøtte, på linje med de etablerte større media og aviser. Våre folkevalgte leser faktisk også slike nettaviser, for å danne seg et nyansert bilde av hva som rører seg i samfunnet, og – som de mennesker de er – motta tips og forslag fra grasrota til forbedringer. Det får de nemlig ikke i den etablerte presse. I samme åndedrag må våre nye offiserer på broen bidra til at Medietilsynet forstår hvor viktig det er å støtte en så viktig kultur-institusjon som den frie presse faktisk er! Det er helt skandaløst at en nettavis til folkets beste og nytte skal drives av egen lomme!
Terje Haugom, samfunnsdebattant.
