Sfm.no mener: Legitim politisk kritikk må tåles!

Av Jan Hansen, frilansjournalist (NJ Senior)
Ansvarlig redaktør for sfm.no
Foto: Colourbox

Jeg har over en tid notert meg at flere kyllinger fra ulike politiske ungdomsorganisasjoner, er ganske så kraftig i ordbruket om andres politikk, andre partier, deres representanter og sympasitører på grasroten. Det handler om eplekjekk ungdom på tvers av flere partigrenser, slike som knapt nok er blitt tørr bakom ørene, før de buser ut med politiske kommentarer og forslag som ofte ikke henger på greip. Slike går heller ikke av veien for å latterliggjøre andre som stiller helt relevante spørsmål, og som disse kyllingene ofte selv ikke er i stand til å svare på. Derfor må de også senere knytte til seg ”politiske rådgivere” til å svare for seg.

Selv blant drevne og erfarne politiske rådgivere, finnes det flere som ofte sveiver sammen svar til en som spør, uten selv å forstå hva de egentlig svarer på. Den pågående saken om den lovstridige samordningen av grunnpensjoner, er et meget godt eksempel. Sfm.no har aldri noen gang fått så mange ulike svar i en enkeltsak, som vi definerer som ren svada eller meget gode ”god dag man økseskaft” svar. Det er da man også begynner å undre seg over fagkunnskapen til de som styrer landet, eller til dem som bistår slike politikere, særlig når de sistnevnte selv ikke svarer eller er i stand til det: Fordi at de selv ikke har tilstrekkelig fagkunnskap på området som det gjelder.

Selv flere tungvektere blant dagens eldre politikergarde, har ofte problemer med å se lovstridigheter i lovverk som de selv har vært med på og både utforme og vedta. Faktisk forstår ofte grasroten i de fleste partier mer enn partienes sentrale ledelser. Erfaringer etter snart 20 år på Internett (som ansvarlig redaktør for sfm.no), viser at de aller fleste støttespillere, sympatisører og medlemmer av de fleste politiske partier, synes det er helt greit at det stilles relevante spørsmål om politikken til partiet de selv støtter eller tilhører. Selv når meget kritiske spørsmål stilles, klarer de godt å ta en åpen diskusjon eller en debatt med andre, slike som kanskje har et litt eller kanskje et helt annet politisk synspunkt enn de selv har i ulike saker, men dog uten å opptre belærende, arrogant, som ”bedreviter” eller så mye klokere enn alle andre.

I all politikk vil det alltid herske uenigheter. De aller fleste politiske partier i landet, har til tider også opplevd interne splittelser og direkte stridigheter mellom partiledelse og grasroten. Historien bekrefter dette klart og tydelig. I Norge har vi også hatt mange dyktige politikere gjennom årene, politikere som kunne delta i debatter, dog uten at de opptrådte direkte krenkende overfor sine motstandere. Jeg nevner her noen fra flere partier, og som jeg selv husker som respektable og dyktige politikere, eksempelvis Bent Røiseland (Venstre), Oddvar Nordli og Trygve Bratteli (Arbeiderpartiet), Hanna Kvanmo (Sosialistisk Venstreparti), Gunnar Garbo (Venstre), Per Borten (Senterpartiet), Reidar T. Larsen (NKP/SV), Anders Lange (ALP) og
John Alvheim (Fremskrittspartiet).

I dag mener også mange av de kommende unge politikerne, å ha fasitsvaret på all politikk som skal føres i Norge, også når det gjelder spørsmål om vår utenrikspolitikk. Vi snakker om de nyklekkede kyllingene som vil inn på Stortinget. Flere av dem kommer rett fra skolebenken, og uten å ha så mye som en eneste dags erfaring fra et vanlig arbeidsliv. De fleste av dem har heller ikke real- eller yrkeskompetanse på områder som de senere kan få ansvar for. Unntaket de siste årene har eksempelvis vært Anders Anundsen (FrP) som er jurist, og Knut Storberget (AP) som er utdannet advokat. Begge ble med tiden justisministre. Men er det forsvarlig å utnevne en slakter til Barne- likestillings- og familieminister, en som ikke engang skjønner at hun som statsråd, også er forpliktet til å forholde seg til det landets nasjonalforsamling vedtar og kommer overrens om? Det har hun ikke skjønt til dags dato.

Vi står foran et nytt valg til landets nasjonalforsamling Stortinget. La oss håpe at det nye Stortinget og en ny regjering, blir sammensatt av politikere som vil det beste for hele landet og alle som bor der, og som ikke bare kaver for seg selv, sine og sitt eget parti. Norge trenger også politikere som er mer opptatt av fedrelandet enn EU og EØS avtalen.