Publisert 28.7.2023. Oppdatert 29.7.2023 11:40.
Foto: Colourbox
Leder.
Verdenssamfunnet har mange ulike religioner og trosretninger. I Norge har vi en lovfestet religionsfrihet. Den omfatter absolutt alle som bor i landet vårt. Så lenge menneskeheten har eksistert, så har det alltid hersket uenighet om tro og religion. Vi kan eksempelvis nevne konflikter som har florert og fortsatt florerer mellom katolikker og protestanter, jøder og muslimer.
I Norge har vi også en grunnlov som sier at «Ytringsfrihet bør finne sted». Lovens paragraf gjengis her i uthevet tekst.
___________________________________________________________________________________________________________________________
§ 100 Ytringsfrihet bør finne sted.
Ingen kan holdes rettslig ansvarlig for å ha meddelt eller mottatt opplysninger, ideer og budskap med mindre det lar seg forsvare holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelse i sannhetssøken, demokrati og individets frie meningsdannelse. Det rettslige ansvar bør være foreskrevet i lov.
Frimodige ytringer om statsstyret og hvilken som helst annen gjenstand er tillatt for enhver. Det kan bare settes klart definerte grenser for denne rett der særlig tungtveiende hensyn gjør det forsvarlig holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelser.
Forhåndssensur og andre forebyggende forholdsregler kan ikke benyttes med mindre det er nødvendig for å beskytte barn og unge mot skadelig påvirkning fra levende bilder. Brevsensur kan ikke settes i verk utenfor anstalter.
Enhver har rett til innsyn i statens og kommunenes dokumenter og til å følge forhandlingene i rettsmøter og folkevalgte organer. Det kan i lov fastsettes begrensninger i denne rett ut fra hensyn til personvern og av andre tungtveiende grunner.
Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale.
___________________________________________________________________________________________________________________________________
Loven sier altså at «ytringsfrihet bør finne sted», men den sier ikke klart og tydelig at «ytringsfrihet skal finne sted». Det er særlig viktig å merke seg det som står i 2. avsnitt i § 100, «klart definerte grenser» og «tungtveiende hensyn». Ha da i tankene de mange farlige og svært alvorlige hendelser som har funnet sted gjennom mange år verden rundt, og nettopp grunnet religiøse uenigheter og motsetninger. Mange uskyldige voksne, unge og barn, har omkommet eller blitt lemlestet og invalidisert for resten av sine liv, og forårsaket av ren terror. Og bare fordi at en part ikke har villet respektere den andre parts religion.
Man kan saktens være uenig om religion, og det er da heller ikke forbudt for noen å gi uttrykk for. Men!! Det sier seg selv, og av «tungtveiende grunner», at rene provokative demonstrasjoner og rene oppviglinger til voldelige konflikter mellom ulike religiøse grupperinger, ikke må aksepteres eller godkjennes av noen politikere eller myndigheter. Det bør finnes et forbud mot ren provokativ brenning og skjending av hverandres flagg og hellige bøker. Når man krever at ytringsfriheten må vernes for alt hva den er verd, og der er vi også helt enig, da må man ikke samtidig nekte andre (uavhengig av religion) å dele sine synspunkter og meninger. Eller sagt slik: Du har/får lov til å ytre deg, men du har/får ikke lov. Man verner ikke om ytringsfriheten på den måten. Da motarbeider man den i stedet og skaper et merkelig klasseskille.
I vårt naboland Sverige har politimyndighetene den siste tiden gitt enkelte tillatelse til å brenne muslimenes hellige bok på offentlig sted. Det er da blitt henvist til ytringsfriheten som også svensker har ifølge deres grunnlov. Samtidig er myndigheter og politikere nå redde for terror som kan følge i kjølvannet av slike markeringer. Det er jo også et tankekors og et paradoks at det blir gitt tillatelser til rene provokasjoner som disse (etter vårt syn), og særlig når den svenske loven samtidig forbyr enhver å utøve «häts mot folkgrupp».
Samfunnsmagasinet oppfordrer alle til å utvise gjensidig respekt for hverandre, og helt uavhengig av personers religions- eller trostilhørighet. Det er fullt mulig bare viljen er tilstede, og at enkelte legger personlig egoisme på hyllen. Vi vil alle ha fred og trygghet i vårt land, og derfor denne lederen. Og med all respekt å melde for hva andre måtte mene.
Redaksjonen i sfm.no.
