Bergen. Publisert 4.11.2016
Av Wilfred Høsteland
Illus.foto: Colourbox
Så vidt jeg husker fra mer normale tider (for min del hovedsakelig i løpet av 1950- og 1960-årene) så var benevnelsen fotballspiller en ulønnet fritidsbeskjeftigelse på samme måte som all annen sport.
Jeg anser meg selv som Norges minst sportsinteresserte person! Jeg har aldri vært på en fotballkamp – eller annet idrettsstevne, og har aldri satt foran TV’en eller radioen vintersøndager for å følge med på skisportens flersidige anstrengelser – og selvsagt heller ikke ved andre sportsarrangementer.
Virker fullstendig idiotisk
Visse observasjoner har jeg selvsagt gjort meg gjennom årene. Det har alltid ergret meg dypt – ofte svært dypt – når andre favorittprogrammer må vike for en sportssending, og jeg synes avisene bruker minst 80% for mye spalteplass på sport enn hva de etter min mening burde. Om Bergens «stolthet»??) Brann taper 20-0 (eller heter det 0-20?) – så er det meg revnende likegyldig, og om Norge ikke får en eneste OL-medalje, så interesserer det meg ikke på noen som helst måte. Verken Norge eller verden forgår pga. manglende sportsferdigheter. Så nå vet svært mange hvor de har meg i sportssammenheng. Jeg er et selverklært analfabet når det gjelder sport. Men jeg øyner kanskje bedre komikken i det hele enn sportsfanatikerne gjør?
Så vidt jeg husker fra mer normale tider (for min del hovedsakelig i løpet av 1950- og 1960-årene) så var benevnelsen fotballspiller en ulønnet fritidsbeskjeftigelse på samme måte som all annen sport. Det var noe både såkalte profesjonelle spillere og andre topp-idrettsfolk brukte fritiden sin til når skole og arbeid var slutt for dagen. Ja for hvordan i all verden er fotballspiller nå blitt et yrke og endatil ofte med millioninntekter på linje med konsernsjefer? Det er ren skjær menneskehandel hvor spillerne selges og kjøpes som kostbare gjenstander – og hvor mange av dem på kort tid blir multimillionærer for å springe rundt i shorts å sparke en lærkule mens 20.000 mennesker eller mer sitter på tribunene omkring og hyler av begeistring – eller av skuffelse! For meg virker det hele fullstendig idiotisk.
Hva har egentlig skjedd?
Og jeg må si at når langrennsløperne kommer springende rødsprengte som kokte hummere med tungen nedover brystet – med fjøler under bena, da synes jeg at vanviddet og meningsløsheten har nådd de helt store høyder – eller kanskje heller har nådd bunnen. (Stryk det som ikke passer!) Langrenn virker totalt tullete for meg. Hva er det egentlig som har skjedd med sporten de siste 20-30-40 årene? Det var da aldri snakk om tidligere at sportsutøvere fikk lønn. Kan noen fortelle hvor og når galskapen startet? Når griskheten tok helt overhånd?
Det siste er vel at sjakkspill også er kommet under kategorien sport. Det er neppe en særlig muskelfremmende eller kondisfremmende sport og sitte på baken og flytte miniatyrutgaver av hester og dronninger fra en rute til en annen! Når får vi andre spill under kategorien sport? Jeg er sikker på at talløse ludo-spillere, gnav-spillere og poker-spillere også er blant mange andre som også venter på å få spille seg til millionær-inntekter. Kanskje spillet Monopol etter hvert burde bruke ekte penger. Da kunne man kanskje ha fått frem en ny type boligspekulanter og hotelleiere i Trump-klassen?
Hånden i et vepsebol?
Og så har vi boksingen som igjen har holdt sitt inntog i Norge. Her kan man altså bli millionær ved å slå en motspiller helseløs. Hadde det skjedd utenfor bokseringen, kunne det endt med en langvarig dom for drapsforsøk! Hvor går egentlig grensen for hva som er sport og hva som ikke burde ansees for å være sport? Jeg velger å kalle boksing og bryting for primitiv og aggressiv livsutfoldelse – og ikke sport.
Jeg skal ikke spinne videre på disse spekulasjonene – de kan nemlig videreføres i det nærmest uendelige. Men jeg tror svært mange i dag ser tilbake på de tidene hvor sport/idrett var en ulønnet fritidssyssel – en lek, og jeg tror faktisk at dem som deltok den gangen og som også skapte seg store navn, hadde minst like stor glede av det som dagens lærkulesparkende og salgbare mangemillionærer. Det er mye sant i utsagnet om at vi lever i en gal verden – og galere blir den vel etter hvert! Har jeg nå stukket hånden inn i et vepsebol? I så fall nyter jeg det! Da har jeg i tilfelle truffet et viktig punkt som kan trenge en skikkelig debatt.
