Publisert 5.7.2017
Av Wilfred Høsteland
Arkivfoto: JH Media
Hvor stor forskjell er der egentlig mellom Arbeiderpartiet og Høyre? Forskjellen er helt klart blitt mindre og mindre de siste årene. Arbeiderpartiet fortsetter sin tradisjonelle herske-politikk og Høyre har hengt seg på samme – visstnok under det felles mottoet; «Ikke hør på velgerne – bare herse med dem!» Eller kanskje mottoet er; «Vi politikere er velgernes overmenn – vi vet alltid best!»
Vårt demokrati er utvilsomt på vei ut. Vi velger inn politikere som skal tjene oss, og de tigger og ber i valgkampen; «Stem på oss så skal vi lage et mønstersamfunn!», men hva skjer etter valgene? Jo da takker de innvalgte politikerne oss for støtten, ved å dolke oss i ryggen! De har fått sine taburetter og en solid gasje og er sikret en gullkantet pensjon – hva betyr da velgerne lenger? Vi har i dag 3 «avdelinger» som synes å være dominert av (maktmennesker): Solberg-regjeringen, og Byrådene i Oslo og Bergen! Her er det rå makt som teller – kort sagt – hvis du ikke vil så skal du godta våre avgjørelser! Vi vet nemlig best – vi har de kloke hodene – dere er våre undersåtter – ikke protester! Det nytter ikke likevel!
Jeg har i flere innlegg her i Samfunnsmagasinet pekt på ett dusin såkalte «reformer» som regjeringen Solberg trumfer gjennom – mot en helt klinkende klar motvilje fra folk flest – og mot ekspertisen/fagfolkenes råd. Her har Høyre/FrP vist et maktmisbruk uten sidestykke i norsk etterkrigshistorie. I tillegg kommer en rekke uhørt kostbare prosjekter som normalt skulle sterkt nedprioriteres – eks. Hordfast-prosjektet som er blitt et blå-blått prestisje-prosjekt, som settes langt foran å sikre livsfarlige veier og jernbane i ras-strøk som strekningen Bergen-Voss. Her er det snakk om to hovedting: Løftebrudd og meningsløs feilprioritering!
Når det gjelder Byrådet i Bergen, så er det for tiden ikke Høyrestyrt – men var likevel ikke bedre under forrige Høyre-ledelse. Nå er det Arbeiderpartiet som i første rekke tråkker på velgerne – byens befolkning – ved å nedlesse dem i fullstendig meningsløse bompengeavgifter som kan ribbe noen hver. Men der ble ikke nok penger til vanvittige prosjekter der heller – eiendomsavgiften måtte gjeninnføres etter kort tid – altså skulle folk som eier sitt eget hjem være med på å rette opp politikernes totale mangel på en ansvarlig økonomisk politikk! Flere ganger pr. uke finner man på trykk – fortrinnsvis i Bergensavisen – svært vel-argumenterte innlegg fra fornuftige oppegående mennesker som sier et til de grader klart NEI til mer utbygging av Bybanen.
Flotte boligstrøk trues med sanering for å få banen frem – endatil at der finnes alternativer som ikke berører en helt liten bydel av boliger i bydelen Fløen. Og det siste er at flere større næringsdrivende i Kanalveien i bydelen Minde protesterer mot at Bybanen skal inn på deres områder med svært store ødeleggende virkninger. Men det kvinnelige byrådet for byutvikling ser ut til å mangle både øyner og ører – disse sanseorganene er i hvert fall ikke i bruk! Hun har samtidig som Bybanesaken går sin gang – også klart å foreslå enda flere meningsløse og svindyre store prosjekter som der heller ikke er penger til. Men hun vet alltid råd: Da er det bare å øke bompengene – og sikkert eiendomsskatten igjen! Slike politikere er farlige – uten empati og uten å kunne/ville innse konsekvensene av sine forslag og handlinger.
Når det gjelder Oslo, så har vi jo sett noen groteske eksempler på forslag fra disse grønne individene i byrådet – ideer som klart vitner om at de lever på sin egen klode og ønsker å rasere samfunnet «til beste for alle!» Kort sagt er det bare å konstatere at vi for tiden har en svært farlig generasjon av politikere – i første rekke i regjering, og i våre to største byer! Demokratiet er på vei ut – diktaturet på vei inn for fullt!
