Publisert 14.5.2025
Foto: iStock
Norsk tegnspråk er anerkjent som et fullverdig nasjonalt språk og det har samme status som norsk og samisk.
Språkloven § 7 slår fast at norsk tegnspråk er likeverdig med norsk som språklig og kulturelt uttrykk. Språkloven bidrar til å synliggjøre døve og hørselshemmede som en språklig minoritet og til å synliggjøre det norske tegnspråket.
Språkloven § 1 sier samtidig at offentlige organer skal verne og fremme norsk tegnspråk. Det betyr at det offentlige skal styrke språket på sine områder.
Hvordan kan da Møre og Romsdal fylkeskommune fjerne driftstilskuddet til brukerorganisasjonene under ordningen «brukerorganisasjoner innan helse med meir»? Budsjettkuttet – på én million kroner får enorme konsekvenser for organisasjoner som hver dag jobber for de svakeste i samfunnet.
Norges Døveforbund Møre og Romsdal er en viktig informasjonskanal for døve, sterkt tunghørte. Arbeidet foreningen gjør er helt nødvendig for at døve og hørselshemmede skal kunne leve likeverdige liv som loven sier. Tegnspråk er ikke et valg, men det er livsnødvendig for språklig og sosial deltakelse.
Myndighetene har et ansvar for å legge til rette for opplæring og språkutvikling og det er derfor forkastelig at fylkeskommunen bryter med lovens intensjon om likestilling og språkvern uten å tenke på hvordan loven skal innfris i Møre og Romsdal. Det å kutte støtten til dette arbeidet rammer både barn, unge, voksne og eldre.
Som førstekandidat på Pensjonistpartiets stortingsliste i Møre og Romsdal ber jeg innstendig om at politikerne i Møre og Romsdal snur i denne saken. De har et forklaringsproblem når man kun kutter i posten uten å signalisere hva man ønsker å gjøre for å styrke tegnspråket i fylket.
Det bør være et felles politisk mål også i Møre og Romsdal fylke å sikre at tegnspråklige får de samme rettighetene og mulighetene som alle andre.
Svein Otto Nilsen
1.kandidat på Pensjonistpartiets stortingsliste i Møre og Romsdal
