Publisert 22.10.2017
Av Wilfred Høsteland
Illustrasjonsfoto: Colourbox
Årets fremlagte statsbudsjett vitner klart om tradisjonell hensynsløs og nedlatende høyrepolitikk. Et dusin bevilgninger som skulle komme lavere stilte i samfunnet til gode, skjæres drastisk ned, mens statsministeren frekt og falskt prøver å ro seg ut av en pinlig situasjon ved å fremheve hvor mye som er bevilget til ditt og datt – som da ikke har noe med de aktuelle bevilgningene å gjøre.
Støre tok dem opp i Stortingets spørretime 18. oktober, og får øyensynlig full støtte fra KrF, Venstre, Senterpartiet og SV. Så da er det jo selvsagt å håpe – og tro – at disse bevilgningene igjen kommer på plass på det nivået som trenges. Konservative partier – enten det er i England, USA eller hvor som helst ellers, har en sørgelig tendens til å forbedre alt for sine egne – de velstående. Da går det greit med skattelettelser og andre tiltak som forbedrer deres velstand. Men på arbeidstakersiden og blant syke og pensjonister, er situasjonen en helt annen. De betraktes av Høyre/FrP som annen- og tredjerangsborgere som værsågod får klare seg med det de har – eller helst en del mindre.
Jeg går ut fra at adskillige Høyre- og FrP-velgere etter hvert innser hva de er medskyldige i ved å velge inn slike kalde og kyniske mennesker til å styre landet! De fire årene regjeringen Solberg har sittet, har der i hovedsaken blitt foreslått og gjennomført nedbrytende tiltak – en nærmest grufull tanke at fire nye slike år ligger foran. Jeg har tidligere her i Samfunnsmagasinet konkretisert 12-15 mer eller mindre fatale forslag/gjennomføringer fra den blå-blå regjeringen – saker som i hvert eneste tilfelle har blitt presset gjennom mot klare flertalls ønsker og mot ekspertisens anbefalinger! Tvang er et stikkord. Diktatoriske tendenser er en virkelighet. Opposisjonen kan velte regjeringen på en sak. Man skal kanskje ikke håpe på en regjeringskrise, men i rettferdighetens navn tillater jeg meg å gjøre det likevel!
