Publisert 18.6.2017
Av Wilfred Høsteland
Illus.foto: Internett/JH Media
Merkelig nok har ikke undertegnede oppdaget den aktuelle boken før nå, enda den kom ut i august 2013. Men bedre sent enn aldri. Bokens tittel er «Makt, Myter, Media – Det er mye verre enn du tror». Foreløpig har jeg ikke lest den, men allerede nå er der solid grunnlag for noen kommentarer til anmelderen John Olav Egeland – selv om også det følgelig kommer noe sent.
Anmelderens heading var «Utenforskapets opprør», og røper allerede her anmelderens ståsted ganske klart. Og når han endatil skriver i Dagbladet, så sier jo det ekstra mye! Boken er basert på artikler skrevet av diverse mennesker. Altså tydeligvis artikler som på en eller annen merkelig måte er kommet på trykk i norsk sensur-presse. Anmelderen skrev bl.a. at misnøyen i boken er en frodig beitemark for høyreradikale krefter, at den inneholder en samling artikler som tydeligvis ikke faller i anmelderens smak. Da skjer det samme som er grunnlaget for boken; – den dreier seg i følge anmelderen om artikkelforfattere som ikke er politisk korrekte! Nemlig. Anmelderen ramser så opp bokens såkalte tendenser som etter hans mening er et fellesskap i en kombinert offer- og angrepsrolle. Han sier videre at der er aggressiv og kulturkonservativ kristendom, statsfiendskap, vestlandsoppgjør mot Oslo, markedsfundamentalisme, uhjelpspraksis og selvsagt dyp forakt for sosialdemokratiet og mediene.
For å se noe negativt i kritikk mot disse sidene, må man jo være på venstresiden. Det er jo nettopp disse punktene som har skapt misnøyen som der følgelig – som regel mot medienes vilje – blir skrevet kritisk mot. Det er jo selvsagt bare en liten brøkdel – for ikke å si promille av alle slike leserartikler som kommer på trykk og som følgelig er med i boken. Hadde man plukket opp alle slike artikler som er havnet i redaksjonenes papirkurver gjennom årene, kunne der ha blitt laget et bokverk på minst 50 bind! Norske avisredaksjoner som består av mer enn 80 % prosent venstreorienterte journalister og redaktører, praktiserer en svært utbredt blokade av slike innlegg, og en klar sensur av innlegg som tilfeldigvis kommer på trykk – muligens ved en glipp. Å ikke være sosialdemokratiets nikkedukker straffer seg i Norge! Sosialdemokrater og andre på venstresiden kjenner seg nok igjen i bokens artikler, og føler seg selvsagt tråkket på tærne. Så har jo boken også her gjort sin misjon! Undertegnede gleder seg til å lese boken, og kommer gjerne tilbake med ytterligere kommentarer siden.
