Publisert 13.3.2023
Foto: Wikipedia
Professor Torgrim Titlestad ved Stavanger Universitet skriver i sin bok «Vikingtid» fra 2017: «Når vi leser om sagaene, er det ikke herjing og erobringstokt som preger fortellingene. Det handler mer om kamp for frihet, folkestyre og religionsfrihet.»
Demokratiske former for folkestyre der frihetsbegrepet stod sterkt finnes fra før 400 f.kr. Aristoteles skrev at det var viktig for folket i kalde nord å bevare sin frihet. Tacitus ca 100 e.kr. beskriver en samfunnsorden som var godt beskyttet mot misbruk og despoti. I Vikingtiden ( ca 600-1000?) hadde de utviklet et rettslig, selvrådene, likeverdig og velfungerende system av Ting :Det norrøne Ting-systemet. Dette var mer utviklet enn det greske demokratiet, fordi keiseren hadde makten over folket. I Ting-systemet var det Folket som laget lover og håndhevet de. Årsaken til at det greske demokratiet har fått mer fokus er nok de monumentale bygninger, templer og statuer. En annen årsak kan være at kongen har villet dempe kunnskapen om folkestyret/tingsystemet.
Titlestad skriver at kjernen i det bygningsløse Norrøne Tinget har vist seg å ha en langt større livskraft enn det greske demokratiet. Det viser seg at høyere akademikere gang på gang avslører at de ikke har innsikt i det Norrøne Tingsystemet. I akademika er det et demokratisk vakum fra begynnelsen av vår tid til rundt 1500. Tomrommet fylles av det Norrøne Tingsystemet, og som sannsynligvis er det eneste som har vist så langvarig legitim folkemakt i verdenshistorien, skriver Torgrim Titlestad.
Tingsystemet:
- Verdens første «direkte-demokrati»
- Et folkelig utviklet system, der kongen adlød folkets beslutninger og lover
- Bestod av små forsamlinger som gav mulighet for demokratisk praksis:
- lokale almannatinget hvor menn og enker med eiendom møttes, lover ble vedtatt og dommer felt, deretter fjordungstinget (1/4 av fylket), halvdels fylkesting, fylkesting og overregionalt Ting: FrostaTing, GulaTing, EidsivaTinget og BorgarTinget
- Forbudt med våpen under Ting-forhandlingene
- Ingen hovedstad/sentrum eller ene-kongemakt
- Lover og regler fantes i folks hukommelse og ble formulert muntlig
- Den muntlige tradisjonen førte til at alle som deltok på Tinget kjente lovens innhold,
- Etter ene-konge (tvangs-)innføringen var deltakelsen kun et privilegium for de lesekyndige under kongens og kirkens oppsyn.
- Førstesuverenitetsprinsippet; Folkets vilje skal beslutte
- Vikingene eksporterte Ting-systemet når de var på reise
- Et avansert politisk system som ble truet av enekongens maktbegjær
Hva skjedde med Ting-samfunnet?
Etter hundrevis av år med norrøn rettsoppfatning og lov blir Ting-institusjonen bygget ned. Det startet med ene-kongemakten og Harald Hårfagre fra ca 872. Dette beskrives i Egil Skallagrimsons saga, hvor Egil gjorde krav på sin arverett på GulaTinget ca. 932. Egils krav var legitime i forhold til gjeldende lov. Likevel så manipulerer kongen Ting-mennene til å fremme sin egen vilje og interesser. Tingmennene klarte ikke å motstå. Egil reagerer med forakt når han ser hvor lett kongen klarte å påtvinge tinget sin vilje. Håkon den Gode ville også følge Kongen, og ikke Loven. Hvor God var Håkon, egentlig? Han som ville straffe trønderne når de ikke ville tvangskristnes (Titlestad, 2017).
En annen høyst sannsynlig årsak til at Ting-systemet ble nedbygget er at de militære lederne bl.a. Olav den Hellige, Olav Tryggvasson og Harald Hårfagre skadet, tok til gisler eller fjernet (drepte) med øks og våpen de som ville bevare frihet, folkestyre, selvstendighet og rettferdighet.
Interessante spørsmål i denne forbindelse er:
1. Hvem sendte og betalte for de militære Kongene som ville kristne det norske land med vold ?
2. Hvorfor ville ikke Kongen og Kirken ha Ting-systemet?
3. Hvorfor er ikke TING-systemet godkjent av akademika?
4. Hvilke parallelle likheter er det fra norrøn tid og i dag?
5. Følger Kongen/myndighetene loven i dag?
Siv Sola
