Publisert 28.5.2021
Illus.foto: Colourbox
Besittelse og bruk av mindre mengder narkotika skal ikke lenger straffeforfølges, mente regjeringen, som foreslo en grense på blant annet 2 gram heroin. Istedenfor å straffes med bøter og fengsel må folk som blir tatt med ulovlige rusmidler, plikt til å møte opp for en kommunal rådgivende enhet. Personene vil bli fulgt opp og få informasjon om risiko og helseskader ved narkotikabruk. De vil også få tilbud om hjelp til å håndtere rusproblemene sine.
Personer som har rusproblemer, har blitt stigmatisert og straffeforfulgt lenge nok. Det er på høy tid at vi bytter ut straff med hjelp. Denne debatten må man ta også etter stortingsvalget i september. Det meste har slått feil i norsk narkotikapolitikk. Derfor bør alle forslag om nye virkemidler diskuteres grundig. I begynnelsen av 70-årene trodde daværende justisminister Inger Louise Valle at hun og politiet hadde full kontroll da de første hasjbeslagene ble gjort her i landet. Nå har vi fasiten.
Drømmen om et narkofritt Norge er en absurd visjon. Mobiliseringen av rusmiddelomsorgen, opprustningen av politi og tollvesen og all verdens forebyggende tiltak har riktig nok forsinket en nådeløs fiende. Men nå herjer giften nesten fritt blant sine ofre. Noen få slag er vunnet, men krigen er svært vanskelig. De tragiske narkodødsfallene er siste stasjon på en vill ferd med vold, prostitusjon, tyverier, løgner, lidelse, trusler, ensomhet, fordømmelse, hat og utnyttelse. Kjærligheten og tryggheten har trange vekstvilkår i dette helvetet.
Det å gi gratis heroin inn i elendigheten virker for de fleste som galmanns verk. Heroin på resept har vært et faktum i en rekke land i lang tid. Prosjektene forutsetter grundig helsemessig og sosial oppfølging, minst like streng som i det norske metadonprogrammet. Norske politikere har vært preget av kollektiv usikkerhet, og til dels lammelse, overfor et narkotikaproblem som har vokst dem over hodet. Redselen for å diskutere kontroversielle metoder i narkokrigen skyldes moraliserende protester.
Dette skjedde også da metadonbehandlingen ble tatt i systematisk bruk på narkomane. Kritikerne mente medisineringen ville bli en sovepute for myndighetene, og frata brukerne ansvar for seg selv. Metadon er dessuten et farlig opiat i gale hender, flere har dødd etter overdoser av stoffet. Det kan også gi livsvarig avhengighet. Men de positive resultatene er i dag tydelige: «Håpløse» heroinmisbrukere har etter tiårs misbruk fått en viss styring på livet, arbeid, kontroll over hverdagen.
Metadon kombinert med rehabiliteringsprosjekter har allerede hjulpet mange hundre vekk fra gata og kriminaliteten. Det tragiske er den manglende kapasiteten mangel på ressurser.
Staten som autorisert og legitim narkoleverandør er altså et faktum. Den har tatt langerens plass. Men med omsorg, ikke kynisme. Det betyr ikke at kampen mot smugling, omsetning og oppbevaring kan trappes ned. Politiets innsats må forsterkes. Straffenivået for de hjerterå bakmennene og profitørene kan vanskelig bli høyt nok. Men det ukontrollerte gatesalget, de urene stoffene, dødsfallene, de sosiale tragediene – alt dette kan delvis knekkes gjennom metadonprosjektene og tilsvarende tiltak som gratis heroin. I helvete må man velge det minste av to onder. Det dreier seg om å overleve.
Svein Otto Nilsen
Stortingskandidat for Pensjonistpartiet i Sør-Trøndelag
