Halden. Publisert 16.12.2016
Av Jan Hansen, frilansjournalist (NJ Senior)
Foto: Fra Wikipedia (Sammensatte)
Forslaget til en nordisk tollunion ble lansert i 1968 av den tidligere danske statsminister Hilmar Baunsgaard. NORDØK skulle være et alternativ til datidens EF (Europeiske Fellesmarkedet).
Det var egentlig norske og danske politikere som sørget for at planen med NORDØK aldri ble noe av og siden havarerte. Samtidig som de jobbet for EF-medlemskap, så jobbet de også for NORDØK. De så ikke da noe som helst problem med å være medlem begge steder. Det så derimot finnene, og som på denne tiden måtte holde en streng nøytralitetslinje i forholdet til vestmaktene. Landet hadde jo Sovjetunionen som største og ganske truende nabo. Så sent som i 1970 meldte Finland at NORDØK-traktaten, ut fra deres synspunkt var ubrukelig – merkelig nok. Selvsagt til stor glede for det kommunistiske styre i Sovjet og makthaverne i Moskva.
I Norge var særlig Arbeiderpartiets Odvar Nordli sterkt for et NORDØK. Norden hadde det aller meste og var mer eller mindre selvforsynt. Norden var således ikke avhengig av at svært mye varer måtte importeres fra andre land. I de nordiske landene var det et stort fiske- og skogbruk. Det var treindustri og landbruk, tekstilindustri, mekanisk- og elektronisk industri, skipsindustri, bilindustri m.m., og så hadde jo Norge funnet olje allerede i 1965. Den var jo meget interessant for både USA, England og Europa. Siden begynte Norge med gassproduksjon som i hovedsak eksporteres til Tyskland.
Om NORDØK hadde blitt en realitet den gangen, hadde verken Norge, Sverige, Danmark eller Finland behøvd å betale så mye som en eneste euro til EU/EØS. Det hadde betydd ganske mange milliarder spart på årsbasis. Norden vil fortsatt klare seg meget bra uten EØS-avtalen om et nytt forsøk på opprettelse av et nytt NORDØK blir initiert fra politisk hold. Fortsatt har man den nordiske passavtalen inntakt, og nåtidens norske medlemskap i Schengen er således også helt unødvendig.
