Publisert 9.12.2016
Av Rikard S. Larsen
Illus.foto: Colourbox
Barnevernet har gjennom en årrekke brukt isolasjon av barn og unge som en del av en terapeutisk behandling. Som regel har dette vært gjort av uskolerte personer i forbindelse med barnevernsinstitusjoner.
Med uskolerte personer menes at de ikke har hatt den riktige faglige kompetanse til å bedrive slik isolasjonsterapi. Og det selv om det også har vært psykologer og psykiatere inne i bildet, i enkeltstående tilfeller. Men mer vanlig har det vært at denne isolasjonsterapien har blitt utført av barnevernspedagoger, miljøarbeidere, sosionomer etc., som da har gjort dette i forbindelse med ungdommens opphold på en barnevernsinstitusjon.
I 1985: Ungdomshjemmet Harald i Fredrikstad. Her ble ungdom tatt med på tur til ei hytte langt inne på fjellet. «For å roe ned» – som det så fint het. Under denne turen som her er nevnt, ble ungdommene psykisk trykket ned og tvunget til å bade nakne i snøen etter en lang tur på ski. Kun en gang i løpet av denne turen fikk ungdommen ta et ordentlig bad.
I 2014: Birkelund barnevernsenter i Eidsvoll får kritikk fra tidligere barnevernsbarn, som forteller om straffemetoder som isolasjon, og manglende omsorg og respekt fra de ansatte. De beskriver oppholdet som å være i fengsel, og forteller om ydmykende situasjoner, ansatte som ikke viste omsorg og respekt, og straffemetoder som isolering. Til NRK Brennpunkt forteller tidligere beboere om et opphold som gjorde mer skade enn nytte, med utstrakt bruk av tvang, isolat og militær disiplin: https://tv.nrk.no/serie/brennpunkt/mdup11000214/04-03-2014. Og vi hører i dag (2016) også om at barn og unge blir tatt med på slike turer for å «roe ned» barnet eller ungdommen.
Dette er da egentlig isolasjonsterapi – men utført av ikke kompetente personer, noe som gjør at dette faktisk blir isolasjons tortur. Isolasjonsterapi har faktisk sin nytte i psykologiske / psykiatrisk behandling, men da er det gjort av faglig kompetente personer. Og den terapi formen er brukt som oftest i «hjelp til selvhjelp» situasjoner. Der hvor personen isolerer seg selv sosialt, så kan isolasjon terapi brukes. Da ved å påføre en total isolasjon (kontrollert), slik at den som isolerer seg selv faktisk begynner å kjempe imot isolasjonen, og dermed også vil overvinne sin ellers gjeldene sosiale isolasjon. Men dette er da utført kontrollert og av fagkyndige personer.
Når isolasjon blir brukt som en straffereaksjon for å «roe ned», eller fordi barnet eller ungdommen ikke har riktig adferd, da blir det fort psykisk tortur. Det er ikke snakk om den isolasjon som foreldre kan sette sine barn i, ved å si til barnet at nå må du sitte her og ta en 10 min. «time out», i noen tilfeller kanskje en time også. Det er ikke der som psykisk tortur begrepet kommer inn i bildet, men når barn og unge blir utsatt for den isolasjonsterapi som går over dager, til og med uker – alt for å «roe ned». Det er jo forskrekkende at Barnevernet i gjennom så mange år har brukt isolasjons terapi – og det uten å ha faglig kompetanse på området. Utallige barn og unge har fått psykiske skader av dette – takket være barnevernet.
Det er forferdelig at barnevernet gjennom så mange år ikke har lært noe som helst av dette, og at slik ”terapi” faktisk er til større skade enn til nytte og hjelp.
