Publisert 6.2.2025
Foto: iStock
Året er 8025, og i forbindelse med en arkeologisk utgraving i en eldgammel, for lengst utdød, vulkan oppi nord, ikke langt fra den nordlige polare iskappen, har man funnet en ufattelig stor bosetting. Atomær tidfesting av gjenstander fra bosettingen tilsier at deler av den kan vært bebodde så langt tilbake som for 6000 år siden. Noen gjenstander er i perfekt stand, som om de hadde vært lagd bare for noen år siden. Disse gjenstandene, lagd av forskjellig typer hydrokarbon-polymerer, virker til å ha vært brukt som beholdere av en eller annen sort, muligens for religiøse formål.
Dette er dog bare en antagelse basert på at en stor mengde av disse hydrokarbon-polymer-beholderne ble funnet samlet sammen i en bortimot 6000 år gammel offergrop. Antageligvis var disse beholderne fylt med gaver til gudene og siden gravd ned lag for lag. De dypeste lagene går mer enn 50 meter ned fra de øvre lagene. Ettersom man graver seg ned i offergropen finner man stadig større mengder av ymse hydrokarbon-polymer-beholdere.
Hvordan disse primitive menneskene kunne ha fått fatt på hydrokarbon-polymerer er uforståelig for moderne vitenskapsfolk. Produksjon av hydrokarbon-polymerer krever en industriell virksomhet datidens folk ikke kunne ha hatt tilgang til. Dagens moderne industri kan knapt nok produsere den slags materiale, så for primitive mennesker fra år 2000 kunne ikke ha hatt den nødvendige kompetansen for slik avansert produksjon. Blant mer obskure vitenskapsfolk konkluderes det med at hydrokarbon-polymer-beholderne må ha vært overlevert dem fra utenomjordiske vesener.
Dog, når alt kommer for dagen, er ikke offergropens hydrokarbon-polymerer så mysteriøs som funnet av nedgravde stålstrenger i sør, nær det som antageligvis var et primitivt havneanlegg for 6000 år siden. Da en stor mengde av stålstrengene ser ut til å bøye seg under datidens bakkenivå i vest, er det lett å konkludere med av stålstrengeområdet må ha vært et sted for tilbedelse av datidens underjordiske guder.
Verre er det å forklare hva formålet med strengene i nord var til for. For noen tiår siden ble det oppdaget at det var et dypt hull innover i jorden der strengene forsvant i dypet. Etter at jorden var gravd vekk fra området fant man en velbevart tunnel, nesten 14 000 meter lang. Hvordan et slikt byggverk kan ha blitt konstruert av mennesker på den tiden er et mysterie. Hva den ble brukt til er også et mysterie. Forslag til hva den ble brukt til varierer fra dødsritualer og fangstmetoder til religiøse ritualer. De mer obskure vitenskapsfolkene heller til at tunnelen var konstruert av utenomjordiske som et skjulested for dem, mens de observerte datidens primitive folk i deres dagligliv. Selv om denne forklaringen ofte anses som lite sannsynlig, er det ikke uten videre mulig å utelukke den.
Jeg har her beskrevet en arkeologisk utgraving av Oslo-gryta 6000 år frem i tid. Var Oslo S et sted for tilbedelse av de underjordiske? Var Romeriksporten lagd av aliens? Var Grønmo søppelplass en offergrop der plastbeholdere ble ofret til gudene? Ja, da, jeg vet det høres latterlig ut for oss i dag, men dagens arkeologer gjør tilsvarende konklusjoner om vår fortid. Og de som ikke anses som like stuerene, har en tildens til å tilegne fortidens menneskers bedrifter til utenomjordiske eller underjordiske. Og vi trenger ikke gå så veldig langt tilbake i tid før vi kommer til «mørk» teknologi.
16. juli 1969 satt Neil Armstrong, Michael Collins, og Edwin Aldrin Jr. på toppen av en enorm metallfallos. Klokka 9.32, lokal tid, ble de løftet opp fra bakken på en av menneskenes eldste oppfinnelser: ild. På ildens vinger forlot de jordens beskyttende atmosfære og satte kursen mot vår nærmeste nabo i rommet, Månen. Alt de hadde ombord til å styre skipet var lagret ild og et par primitive elektriske regnemaskiner flere tusen ganger svakere enn leketøy unger leker med i dag!
Vi kan ikke engang gjenskape denne teknologien fra 1969, så hvordan klarte primitive mennesker på 1960-tallet slike bedrifter? Fikk de hjelp fra utenomjordiske? Eller bare tok de bare initiativet til å gjøre det umulige, for så å utføre det umulige? Det var tross alt slik sykkelreparatørbrødrene Wright lagde det første flymaskinen. De bare satte seg ned og produserte teknologien de trengte for å utføre det umulige, å gi mennesket evnen til å fly gjennom luften med fuglene. Det samme gjorde Charles Babbage, som designet og påbegynte byggingen av den første programmerbare datamaskinen, for 200 år siden!
Ada Lovelace så designet og skjønte at om denne maskinen noen gang ble en virkelighet, ville den kunne brukes til alt, inkludert å spille musikk. I dag brukes datamaskiner til, blant annet, musikk. Ada Lovelace hadde rett. Så hvorfor kan ikke såkalte primitive mennesker for 6000 år siden, simpelt hen ha bestemt seg for å gjøre det umulige, designe og produsere teknologi som gjør det mulig å frakte 6 tonn tunge steinblokker flere hundre mil, for så å bygge enorme byggverk som fremdeles ruver i landskapet 6000 år senere, og som vil sannsynligvis stå der i 6000 år til?
Sannheten er at dersom mennesker i felleskap bestemmer seg for å utføre det umulige, vil vi, i felleskap, være i stand til å gjøre det umulige. Vi har gjort det før, og vi kan gjøre det igjen, om vi istedenfor å trekke samfunnet hver vår vei, drar sammen i fellesskap.
Tore L. Tangen
