Publisert 30.7.2021
Illustrasjonsfoto: Colourbox
Vi samfunnsengasjerte skribenter som i mangt og mye ofte har noe på hjertet som vi bare må få ut, har vel egentlig møtt på det samme fenomenet i de forskjellige avisene her i landet: «Vi hadde dessverre ikke plass til ditt innlegg denne gangen». Unnskyldningen er ofte supplert med at de forteller hvor mange innlegg de får hver dag, og at plassen derfor er begrenset. Noen aviser er verre enn andre. Personlig er min erfaring at Aftenposten og Bergens Tidende er blant verstingene. Begge er Schibstedt-aviser – dessverre, og har vel sine pålagte retningslinjer – noe de selvsagt benekter hvis du nevner det.
I Norge er ytringsfriheten blitt kraftig svekket de siste rundt 20 årene. Noe har med innvandringen og nye hensynstagener å gjøre (!), og noe har med avisenes egne ståsteder å gjøre m.h.t. hvilke temaer de ikke vil ta inn og hvordan de i tilfelle selv vil ha temaene vinklet. Er man såkalt politisk ukorrekt her i landet, kan man glemme ytringsfriheten – selv om den fortsatt er 100% gyldig ut fra Grunnloven. For det koster tydeligvis ikke mediene (og politikerne) noe som helst å tråkke på Grunnloven hvis de selv har fordeler av det på noen måte, og det har blitt gjort utallige ganger gjennom årene, både fra Stortinget, regjeringen og fra mediene.
Flere og flere aviser har gjennom de senere årene nærmest blitt debattsky. De betakker seg for å trykke kontroversielle temaer og vinklinger. Det gjelder saker som homofili, abortdebatten, Islam, kritikk mot norsk innvandringspolitikk, pro-Israelske innlegg, og mye mer. Dette er ikke-temaer. Meninger som går på tvers av den offisielt vedtatte standard, knebles under etiketten «plassmangel». Det er jo merkelig hvor god plass avisene da ellers har til andre temaer med allment godtatte offisielle holdninger!!
Men så kommer vi til den virkelig store saken. Ytringsfriheten i forbindelse med avis-innlegg trenger i høy grad en offentlig debatt. I en slik debatt måtte selvsagt representanter for mediene være en av partene. Men her kommer bukken og havresekken inn. For hvem er representantene for mediene? Jo, nettopp dem som styrer mediene og nekter visse saker og synspunkt spalteplass! Altså kunne ikke en slik debatt foregå i avisene – men måtte arrangeres på en annen måte. Hva så med i TV? Der møter vi samme problemet – journalistene der også – og husk at anslagsvis 85% av dem tilhører venstresiden og dermed også dem som har en klart vedtatt holdning til de aktuelle temaene.
Da er vi like langt – utestengt fra mediene med våre meninger om mangt! Var det noen som antydet medie-diktatur? Det har slått fullt ut i norske medier for lengst, og mediefolkene synes å være imume mot alle typer vaksinasjoner fra dem med andre meninger – og som sikkert i mange saker har rett i det de skriver! Mottoet er tydeligvis at hvis du ikke passer munnen din, så skal vi plastre den sammen en gang for alle!
Wilfred Høsteland
