Foto: Colourbox
Norges bistandsbudsjett er årlig på hele 40 milliarder kroner hvert år, og det øker dessverre jevnt og trutt helt uten styring og kontroll. Bistanden har blitt en egen industri som går til et utall av land, herunder romfartsnasjonene Kina og India. Uavhengige utredninger viser at anvendelsen av midlene er lite effektiv, lite gjennomsiktig, og så langt har ingen land kommet seg ut av fattigdom gjennom bistand.
Demokratene er skeptiske til hele konseptet rundt bistand, ettersom det i praksis er vanskelig å gi bort store mengder penger, uten samtidig å intervenere i andre lands maktforhold, og/eller skape grunnlag for korrupsjon. Slik vi ser det, fungerer norsk bistand som en form for økonomisk kolonialisme. Opprettelsen av Sør-Sudan er et «skrekk-eksempel» på dette.
Demokratene vil derfor redusere det norske bistandsbudsjettet drastisk, og fokusere noen av midlene på katastrofehjelp i stedet. I den grad Norge i det hele tatt skal yte bistand, må vi stille betingelser om: Menneskerettigheter, demokrati og ytringsfrihet. Land som mottar hjelp fra Norge skal og må alltid samarbeide om returnering av sine statsborgere fra Norge.
Vidar Kleppe