Publisert 20.3.2018
Innledning ved redaksjonen
Pressefoto: Regjeringen/Olav Heggø Fotovisjon
Det var knyttet en stor spenning til om Sylvi Listhaug (Frp) ville trekke seg som justis- og beredskapsminister etter et oppslag på Facebook, et oppslag som satte sinnene i kok blant opposisjonspolitikere på tvers av flere partigrenser. Sfm.no mener at man her skapte en stor storm i et lite vannglass, men det var vel planen til dem som ikke lenger ønsket Listhaug som minister for justis- og beredskap. Reaksjonene etter at Listhaug trakk seg som minister før et mistillitsforslag var blitt stemt over, har ikke latt vente på seg. Dette skriver to av våre faste skribenter i sfm.no i anledning hennes avgang.
Wilfred Høsteland i Bergen skriver:
Ytringsfriheten tapte igjen. Justisminister Sylvia Listhaug valgte å gå. Det hadde hun selvsagt ikke behøvd. Hun ble et offer for venstresidens velkjente personforfølgelse og AP’s simple måte å trekke inn Utøya-tragedien – som var saken 200% uvedkommende! Men når venstresiden ser en mulighet til å sverte andre til egen fordel, da lar de aldri en slik mulighet gå fra seg!
Nå var det riktignok mikropartiet Rødt som startet rabalderet – godt og raskt fulgt opp av AP og SV – som her så «visse» muligheter til å kvitte seg med en brysom justisminister. Det er høyst merkverdig hvordan mikropartier her i landet får dominere politikken. Nå dette med Rødt, – for kort tid siden å åpne for Venstre i regjering. Også et destruktivt parti i en uberettiget maktposisjon. Så har vi KrF’s Hareide som går rundt i Stortinget med en alvorlig mine og prøvde å gjøre seg særdeles interessant og vise makt. Her skulle dette hykleriske partiet og dets leder holde resten av landet (og Stortinget) på pinebenken lengst mulig. Utvilsomt et spekulativt utslag av et markeringsbehov.
Nå gjenstår det å se når AP og dets røde filialer neste gang slår mynt på Utøya-tragedien. Råttenskapen har visst ingen grenser i norsk venstreside-politikk! AP vet hvordan man retter baker for smed og blander kortene til egen fordel!
Ellinor Nerbø i Molde skriver:
Da er «terrorbråket» over. Listhaug gikk med harde ordelag, og hun sparte jo ikke på konfekten heller. At Jonas Gahr-Støre ikke egner seg for å være statsminister har hun fullstendig rett i. For maken til urokråke enn det han fremsatte som «uro» skal man lete lenge etter for å finne. Like etter finner vi Audun Lysbakken, som ter seg som en liten trassig unge i skolegården. Hareide fikk så en aldri så liten overraskelse, og får med dette en liten kinaputt rett foran føttene på vei til Stortinget?
Jeg får inderlig håpe at det oppnevnes en som har minst like stor muntlig slagkraft, lik den som Listhaug hadde som justisminister hva omhandler innvandring uavhengig av hva den består av. De i pressen som hugger løs slik de har gjort i denne saken fra den «etablerte» pressen, så ser jeg at det uttrykket «heksejakt» er høyst berettiget mot Sylvi Listhaug. Hun har måttet tåle det verste en politiker har måtte møte, og har taklet dette meget godt. Derfor all den blomsterprakten hun mottok. Hun kommer nå til å bli enda hardere i sin retorikk over for særlig Arbeiderpartiet og noen «småbarn til». Da tenker jeg først og fremst på rødstrupen som kom inn på tinget med sønnavinden ved en feiltakelse, og som ikke burde fått det ene setet den fikk og som satte hele Stortinget i kok, og hvor det hele ble slik det ble. Så har altså Støre sørget for italienske tilstander i lillelandet Norge, tenk det!
