Av Ellinor Nerbø
Foto: Colourbox
Jeg må si at jeg er noe forundret over venstresiden i norsk politikk. I spørretimen 4.4.2018 så hamrer AP løs på klimapolitikken som føres, og snakker som om verden er i fred med å gå under når man ikke verner rovdyra våre godt nok, eller så er det bil-drivstoff og lignende som får gjennomgå.
Jeg satt og hørte på debatten, og ble bare mer og mer betenkt over særlig MDG og SV. De snakker seg tilbake til steinalderen og varmt om «fremtidens fremdriftsmidler» på batteridrift. Biler skal på den slags, tungtrafikken skal det samme, og jammen meg skal også båttrafikken det samme. Det siste nye er selvkjørende biler, båter, tog etc., og det uten at mennesker følger med i disse farkostene. Hva når disse blir mange nok og kaoset blir et faktum? Så har vi vel strengt tatt ingen av disse farkostene som får «evig liv»? Batteriene tar sikkert «kvelden” før eller siden, hva da?
Hvem skal ivareta skrotet? Hvor skal batterier med alt dette har av innhold samles sammen, og hvor skal det lagres? Jeg ser for meg at dette har ikke MDG eller SV eller flere for den saks skyld, sett for seg hvordan man skal ivareta? Jeg tror ikke at Arne Nævra eller andre miljøhysterikere har et fornuftig svar på. Hva med laderstasjoner for «herligheten» på lange strekninger når man til slutt ender men kun batteridrevne farkoster, når vinteren setter inn og strømforsyningene stopper opp fordi ledningsnettet ligger nede, og Norge står stille hele denne tiden problemet pågår?
Selv om det nå endelig går mot vår, så ser man ikke lengre frem enn dit som nesa rekker. Altså forberedelser for å unngå problemer til neste vinter. Det ser det ut for at man venter med til de oppstår og problemet blir stadig tilbakevendende? Lærdom sitter ikke fra vinter til den neste vinter? Huff, man blir matt av mindre.
