Publisert 7.8.2019
Foto: Sfm.no
Sak: Vedrørende Arbeidsavklaringspenger.
Mange må slutte i sitt arbeid av forskjellig grunn. Det kan være at de mister sitt levebrød som følge av at en ny lov blir vedtatt på Stortinget. Om de mister sitt levebrød av denne grunn, er dette ett klart brudd på Grunnlovens § 97. Det kan være selvstendig næringsdrivende med gjeld i næring. Disse skal da ha bistand av staten på dette, men det er ikke den delen jeg skal ta opp her, det er de som kommer i en kinkig situasjon at de enten får en fysisk skavank eller en psykisk traume at de ikke kan fortsette i den jobben de hadde, at de kanskje må omskoleres til en ny jobb. Dette kan ofte gjøres med en som har vært ute i en ulykke eller lignende. Verre er det for de som har vært ofre for en eller annen terrorhandling.
Om en person skades på en slik måte at vedkommende enten blir lam, så vedkommende trenger en rullestol, skal arbeidsgiveren, uten unntak om ikke det er gjort før, sørge for lett tilgjengelighet for rullestolen. Verre er det om arbeidstakeren har blitt utsatt for en terrorhandling, blitt skutt på og blitt skadet på den måten, men det virker som at heller ikke Utøya massakren betyr noe. Staten skal spare penger på bekostning av folket. De folkevalgte har satt ned tiden for AAP til 3 år. Det gir NAV ett år kortere tid å få avklart de som har blitt skadet på en eller annen måte.
Når NAV ikke klarer å avklare, skal vedkommende over på uføretrygd. Grunnlovens § 110. Det er ett lovbrudd å sende folk til sosialkontoret. Dette fordi regelverket der er at folk ofte må selge unna bolig og bil vedkommende har. Dessuten har sosialkontorene begynt å i stedet for sosial stønad, gi sosial lån, som de da ifølge gjeldsbrev må betale tilbake. På denne måten straffer dere også de som ble utsatt for denne Utøya terroristen. Jeg vil minne om Grunnloven som er forskjellen på rettsstaten og den totalitære stat, men det hjelper ingen ting å ha den i glass og ramme på Stortinget. Den skal også brukes.
Jeg regner med at de folkevalgte har lært seg lesekunsten. Det er ikke forbudt for de folkevalgte å ta fatt i Grunnloven før noen ny lov vedtas. Grunnloven er meget enkel å forstå. Regjeringen i alle departement, plikter å se om det er noe i Grunnloven som kan hindre denne loven som departementet planlegger å endre. Forstår ikke statsråden Grunnlovens ordlyd, plikter statsråden å bringe spørsmålet til regjeringsadvokaten som alltid uten noen unntak skal kjenne til ordlyden og forstå den. Først når det gjøres. Kan man kalle Norge en rettsstat.
Dette brev skal besvares, der besvarelsen skal gjelde Grunnloven.
Hans Bauge
