Arven man fortsatt ikke vil snakke om

Publisert 8.4.2022
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Det synses fortsatt i mange faglige miljøer om den «sosiale arv». Meningene er ganske mange og de er nokså delte. Det er ikke måte på hva som kan røre seg oppe i toppen på enkelte i slike miljøer, særlig når noe «eksepsjonelt» (??) kommer dem for øret. Da er fakta ofte slik at fantasien deres kan løpe helt løpsk, og saker og ting kan av nevnte årsak komme fullstendig ut av kontroll. (Man snur også kappen etter vinden).

Den farligste arven man fortsatt ikke vil snakke om, er den som det norske hjelpeapparatet selv har skapt og videreført i generasjoner, særlig når det gjelder barn og unge som «samfunnet måtte ta hånd om» (??). Det samme apparatet gjorde derimot ting mye verre for ganske mange av dem. Det handler om mennesker som omsider ble så til de grader trakassert og ødelagt av dem som skulle hjelpe, at de i stedet valgte å ta sine liv. Stikkord: Psykisk terror og rent maktmisbruk.

I dag virker det også som at det norske hjelpeapparatet, helt og fullt aksepterer at hvem som helst, og når som helst, kan ta en telefon å spre løgn og falske anklager om hvem som helst. Og uten etterfølgende konsekvenser eller straffeforfølgelse av den eller dem som står bak. Har vi også fått en farligere angiver-kultur i Norge, en kultur som bare fortsetter å eskalere? Er denne kulturen også en arv fra forne tider som man fortsatt ikke vil snakke om?

Jan Hansen
Frilansjournalist MNJ