Publisert 29.3.2019
Foto: Sfm.no
Av redaksjonen
Det var på våren 2014 at sfm.no satte sitt første fokus på en helt klart lovstridig samordning av pensjoner for gifte- og samboende pensjons- og trygdemottakere. De tre lovene som helt klart er i klar konflikt med hverandre, er Grunnlovens § 98, Folketrygdlovens § 3-2 og Lov om samordning § 1.
I anledning saken ble ASD (Arbeids- og sosialdepartementet) skriftlig kontaktet av sfm.no. Statsråden for ASD var på det aktuelle tidspunktet Robert Eriksson fra FrP. Da han omsider kom med sitt svar, (og tydeligvis etter hans personlige syn – red. merknad), en ren benektelse for at det ikke forelå lovstridigheter, så følte man derfor et behov for å få saken prøvd for domstolen. En stevning ble så levert mot staten ved ASD.
En tid etter at stevningen var sent Oslo Tingrett, så forelå det et tilsvar fra ASD ved Regjeringsadvokaten. I dette sto det bl.a. at retten ”ikke hadde kompetanse” til å behandle en slik sak. Regjeringsadvokaten skulle på dette tidspunktet ha meddelt Oslo Tingrett sannheten om hvor ansvaret lå, nemlig hos det saksøkte departementet ASD og ikke NAV. Her valgte man i stedet å føre retten bak lyset og lyve for saksøker og føre denne inn på et blindspor. Håpet til ASD var vel kanskje at saksøkeren da ville gi opp, noe vedkommende ikke gjorde.
Saken gikk så videre. Regjeringsadvokaten, på vegne av ASD, tilbød seg å ”hjelpe saksøker” med å få saken inn på ”rett spor” hos ”rett ansvarlig” sto det bl.a. å lese i tilsvaret. Regjeringsadvokaten opplyste derimot ikke til retten at instansen var NAV. Dersom det hadde blitt gjort, ville saksøker aldri gått med på forliket som senere ble inngått med ASD. Saken ble som følge av dette derfor hevet. Saksøker fikk siden brev fra NAV. Så begynte en lang runddans som bl.a. avslører at det norske anarkiet lever i beste velgående.
Etter at saksøker hadde fått det første brevet fra NAV, og hvor det framgikk at det var dem som skulle behandle kravet om opphør av lovstridig samordning av pensjoner, så informerte saksøker NAV om at det kunne de ikke – uansett. Det kunne bare ASD, men som i stedet hadde valgt å føre både retten og saksøker bak lyset, ved bl.a. å underslå informasjon om rett ansvarlig etat. Dette kom også fram i et senere brev fra Sivilombudsmannen til saksøker. NAV ”behandlet” likevel saken som en sivil enkeltsak.
Etter en ganske så lang behandlingstid fikk saksøkeren igjen avslag på kravet. Saken ble derfor påklaget til NAV Klage. Denne instansen opprettholdt NAV sitt avslag. Saken ble så påklaget til NAV Klageinstans. Denne opprettholdt så NAV Klage sitt avslag. Saken vandret så videre til Trygderetten. Denne kom med en kjennelse den 5.2.2019. Man valgte også her, kanskje av rent lojalitets-hensyn til systemet, å hevde at lovstridigheter ikke forelå. Trygderetten unnlot også å kommentere den åpenbare lovkonflikten som bevislig forekommer mellom grunnlovens § 98 og loven om samordning § 1.
Saksøker sendte så en formell klage til Sivilombudsmannen. Etter klagen fikk denne ettersendt NAV Klageinstans sin framstilling av saken. Sivilombudsmannen kom siden fram til at Trygderetten hadde handlet riktig på bakgrunn av gjeldende lovverk. Men så skriver Sivilombudsmannen også følgende i sitt svar til saksøkeren:
”Vi forstår at du opplever folketrygdlovens § 3-2 som urettferdig, men som Trygderetten påpeker ligger et klart standpunkt fra Stortingets side i denne bestemmelsen. Et ønske om endring av dagens rettsregler er et politisk spørsmål som hører under de lovgivende myndigheter. Slike spørsmål må derfor rettes til Arbeids- og sosialdepartementet som kan vurdere og eventuelt fremme forslag til endring av regelverket”.
Sivilombudsmannen bekrefter egentlig her med sin uttalelse at ASD har underslått informasjon om rett instans til både retten og saksøker allerede i starten av saken. ASD har bevislig gjennom sitt agerende ført saksøker inn på et blindspor etter at saken hadde havnet i retten. Saksøker har nå ca. 4 måneder på seg til å anke saken inn for Borgarting Lagmannsrett. Spørsmålet er om denne da er kompetent nok til å behandle saken. Totalt sett virker det som at ingen av de tidligere impliserte er kompetente.
Man sitter derfor igjen med en klar følelse – etter fire års arbeid med både undersøkelser, venting og sakførsel, at ASD overhodet ikke er til å stole på, og at departementet ei heller tar sitt ansvar i saken. Hva sier så dagens ASD statsråd fra Høyre om en slik gjennom tarvelig atferd fra et departements side? Hva sier våre representanter på Stortinget om en sak som denne, en sak de selv kunne løst ganske fort, ved å stanse den åpenbare uretten og usaklige forskjellsbehandlingen overfor gifte og samboende pensjons- og trygdemottakere som frastjeles mye penger hver måned!
De fleste av partiene på Stortinget er hoveddansvarlig for lovstridigheten som helt klart foreligger, og som dermed gir den norske staten en fortsatt rett til å stjele av pensjoner til gifte og samboende trygde- og pensjonsmottakere. Man skulle både kunne forvente å tro at partier på venstresiden ville rydde opp i slik ren råttenskap som dette. De er alle for lengst blitt informert men løfter ikke en finger. Dessverre så tror derfor sfm.no at samboende og gifte pensjons- og trygdemottakere, fortsatt må se temmelig langt etter et genuint tverrpolitisk arbeid for å stoppe denne uretten og endre de lover som er i konflikt med hverandre. Og det såkalte Pensjonistforbundet er fortsatt totalt taus. Et stort paradoks – herr Jan Davidsen.
