Avisenes kollektive eierskap – Schibsted

Publisert 11.3.2019
Foto: Colourbox

En rekke av Norges største aviser gikk for en del år siden in i en slags union – Schibsted – kjent gjennom årene som et forlag. Det gjaldt aviser med vidt forskjellig politisk ståsted – både Høyre- og Venstre-aviser. Det var vel den største tabben innen aviseverdenen som er gjort her i landet. I dag styres alle disse avisene fra et senter – et forlag – som utvilsomt har bukten og begge endene m.h.t. hva avisene skal og ikke skal skrive. Det er omtrent som en stor fusjon sentralt styrt.

Det sier seg selv at dette er en svært uheldig og direkte udemokratisk form for avisdrift. Sentral styring fra en eier når avisene opprinnelig tilhørte/representerte forskjellige politiske partier og politiske syn, burde rett og slett ikke være tillatt i et demokratisk samfunn hvor ytringsfriheten skal være et viktig fundament.

Vi som gjennom årene har deltatt i en rekke avisdebatter og ved andre innlegg, har i stadig økende grad fått merke hvordan synspunkter og meninger styres etter samme retningslinjer for hver av de aktuelle avisene – retningslinjer som for øvrig også synes å påvirke andre aviser. Visse temaer blir ikke godtatt kritisert. Det nytter knapt i dag å gå på tvers eller mot den offisielle politikken som omtrent alle medier gjør seg til talsmenn for. Men visse emner kan man få på trykk hvis de følger medie-Norges offisielle retningslinjer. Man kan f.eks. godt skrive negativt om Israel og jødene og mot Kristendommen.  Det er temaer som faller godt i smak hos majoriteten av norske mer eller mindre røde mediefolk. Derimot kan man ikke skrive kritisk mot homofili, muslimer/Islam, eller abortloven. Da får man enten svar at «vi hadde dessverre ikke plass til ditt innlegg» eller innlegget kort og godt kasseres uten kommentarer/forklaring.

Jeg tenker med et visst vemod tilbake på min egen tid i Bergens Tidende i 1960- og 70-årene da avisen fortsatt var eid av Eide-familien som også i sin tid startet avisen. Atmosfæren var familiær mellom ansatte og ledelse/eiere, – de forskjellige redaktørene var langt mer åpne for alle typer debatter innenfor anstendighetens grenser, selvsagt, – og det var en gjeng flotte journalister som var godt likt blant så vel avisens ansatte som byens øvrige borgere. Med redaktør Ingemund Fænn i spissen minnes jeg topp-skribenter i redaksjonen som Alf H. Madsen, Rolf Døcker, Einar Eriksen, Rolf Tofte, Ragnvald Jørgensen, Odd Strand, m.fl. – og hver morgen når Johan Wilhelm Eide inntok setteriet med et hyggelig og blidt «hei»! Det var en del av det som den gangen ble kalt BT-familien. Du verden hvor tiden og avis-atmosfæren har forandret seg! Dagens avis-generasjon har umåtelig mye å lære ved å ta en titt noen tiår tilbake – både fagmessig og menneskelig! Men det var før Schibsted tok over som marionett-styrer!

Wilfred Høsteland