Publisert 7.1.2019
Illustrasjonsfoto: Wikimedia
Det går dårlig for leketøys-kjeden Toys’R’Us, og mange ansatte må gå. Det er ikke å undres over. Barna leker nesten ikke som før. Allerede i barnehagen får de nettbrett å leke med. Foreldre vil bare ungene sitt beste, og man må jo være «trendy»! Og markedskreftene fra Google og Microsoft pøser på med program og spill, som er så innrettet mot barn, at de må absolutt ha dem! Det reklameres gjennom så vel nettbrett som på TV. Slik kapres barna i den alderen da lek og fri utfoldelse burde være i fokus, og gjøres til stillesittende skjermslaver.
Når de begynner på skolen, begynner foreldrene å skaffe dem mobiltelefon, og så fortsetter skjermslavene der – og fanges opp av fancy spill, og de avhengighets-skapende Facebook, Twitter og Instagram. Barna og ungdommen er blitt digitale narkotika-slaver, bastet og bundet av de digitale narko-baronene fra Silicon Valley – og rusen sitter godt fast! Svikter batteriet, er livet ikke verd å leve!
Vi gutter lekte med biler, lå på magen og kjørte elektrisk tog. Og vi bygget barhytter og plankehytter et stykke hjemmefra. Der lekte vi kyss,klapp eller klem med jentene… Og jentene lekte med dukkene, dukkehus, samlet på glansbilder, og lekte kaffe-slaberas med små, pikante serviser, de hoppet strikk og tau… Men det var på 50- og 60-tallet. En DEILIG tid! Med hus-telefon…
Noen barn ønsker seg fremdeles ting fra leketøys-forretningene. Men det er som regel super-dyre plastfigurer fra f.eks. «Star Wars» og andre fordummende reklamer som kjøres i barnas TV-kanaler og på nettbrettet. Det skapes et enormt kjøpepress fra en eventyrverden som ikke eier rot i virkeligheten, men som mange barn tror er virkelig. Da vi var barn, lekte vi med leker som var små kopier av den verden av ting vi så og hadde rundt oss hver dag! Det var lite passivitet, mye aktivitet, bygging, konstruksjon, strategi – på barns nivå. Men det var en god tid, hvor lek forberedte oss på det som kom senere – som voksne. Ikke passive skjerm-slaver, – fanget i en elektronisk, livslang fangegård!
Terje Haugom.
