Publisert 11.11.2022. Oppdatert.
Illustrasjonsfoto: Colourbox
Barnevernet opptrer fremdeles som om at de er eier av alle barn, selv fostrene i en mors mage. Etaten fortsetter å kjøre helt uholdbare saker mot familier, med det for øye å få fratatt dem barna. Fakta er også at etaten, som stadig hevder at den skal redde barn, fortsatt ikke ser på barna som selvstendige individer. Barnas interesser og soleklare rettigheter i.h.t. både EMK og FNs barnekonvensjon, er noe etaten aldri har tatt hensyn til. Det er det ganske mange i Norge som kan underskrive på, også fagfolk med tyngde.
Man kan bli både sjokkert og rystet over anklager som etaten fortsatt kan finne på å rette mot mange foreldre, og enten de nå er enslige eller ikke. De aller fleste foreldre vil selvsagt det beste for barna sine. Å hevde noe annet er ikke riktig. I noen tilfeller kan foreldre trenge hjelp. Da er det svært viktig at slike blir møtt med respekt og forståelse av empatiske mennesker, ikke av individer som hugger og hakker på en, før vedkommende har fått mulighet til å åpne munnen. Det er også helt uhørt av en såkalt barnevern-konsulent å knipse en småbarnsfar på nesen under et såkalt «bekymringsmøte» (??), og fordi at småbarnsfaren tok konsulenten i ren løgn.
Hva får barnevernet til å tro at de selv er så mye bedre skikket til å oppdra andres barn? At denne etaten fortsatt lever i sin egen godt beskyttede og lukkete verden, bør det ikke herske tvil om. Ikke kan de se, ikke vil de se, ei heller vil de lære av alle grove feil med skjebnesvangre resultater gjennom flere decennier. Vi hører heller aldri at barnevernet beklager tap av liv som de selv kan ha forårsaket. Ingen blir heller strafferettslig forfulgt, ei heller avsatt fra sine stillinger når slike saker avdekkes. Foreldre skal fortsatt bare måtte finne seg i at det sitter en gjeng med stor skrivekløe bak et skrivebord, og hvor de fra dette fortsetter å produsere løgnaktige anklager på flere A4 ark, og som siden benyttes som bevis i både nemnder og domstoler. Det samme gjelder mange sakkyndigrapporter som etaten ofte bestiller og siden betaler temmelig dyrt for. Dette er noe sfm.no har fått se utallige bevis på gjennom snart 25 år.
Ingen forhånds-kvalitets-sikrer bevis som barnevernet bruker i Statsforvalteren sin nemnd for barnevernssaker. Ikke før saken havner i domstolen. Først da er sjansen større for at så blir gjort, men ikke alltid. De som har blitt rammet av barnevernets lystløgnere, vet hva det handler om. Det sier seg selv at ingen mennesker skal godta eller måtte finne seg i en slik behandling fra en offentlig myndighet. Bare det å lese rene løgner og falske anklager om seg selv, barna og sin egen familie, og som man selv vet ligger milevis fra sannheten, er en stor psykisk belastning for dem som blir ofre slike avskyelige handlinger.
Det å jobbe med andres barn, krever i det minste at man bør ha realkompetanse på de fleste områder som gjelder barn og unge. Det er også særdeles viktig å få med seg at barn og unge reagerer forskjellig i stressende og traumatiske situasjoner. Opplevelsen av å bli brått revet bort fra sine foreldre eller fra omsorgspersoner innen egen familie, ens venner, ens skole og nærmeste omgangskrets, for så å bli plassert på et totalt ukjent sted hos helt ukjente mennesker, er en fryktelig overgang og en enorm psykisk belastning for alle barn og unge. Slike hendelser setter sine dype spor. Disse sporene er ofte også starten på et autoritets-hat, et hat som siden kan utvikle seg over tid i en svært negativ retning. Dette er fakta man ikke må prøve på å underslå for noen!
Barnevernet må derfor endres radikalt og til det langt bedre!!
Jan Hansen
Frilansjournalist MNJ
