Publisert 18.6.2018
Anonym innsender
Illus.foto: Colourbox
Først er utdrag av barneministeren Helleland sitt innlegg i Stortinget den 24. april om barnevernet. Etter all seriøs kritikk som har vært lenge er det ganske utenfor å si offentlig:
”Jeg er stolt av alle de barnevernsansatte som går på jobb hver dag med ett mål for øye, nemlig å hjelpe alle de barna som er utsatt for omsorgssvikt eller på annen måte trenger oppfølging og hjelp fra trygge og tydelige voksenpersoner. Jeg er stolt over det barnevernet vi har i dag, og tenker med stor bekymring på hva som hadde skjedd med alle de barna som i dag får hjelp, om vi ikke hadde hatt en barnevernstjeneste som går inn og forebygger, avdekker, behandler, gir omsorg og driver ettervern for at barn som ikke blir tatt godt vare på av sine omsorgspersoner, av sine foreldre, skal få muligheten til en god barndom og til å klare seg selv i livet. Likevel skal vi diskutere og se på løsninger for at vi skal få et bedre barnevern, for det er alltid utfordringer, og det er alltid slik at vi kan bli bedre”.
Det var et veldig dårlig signal!
Jeg kontaktet fem Stortingspartier og spurte folkevalgte om partiene mente barnevernet var godt nok. Nei var svaret fra alle. 2. Visepresident på Stortinget fra FrP skrev et langt svar. Det virker krenkende og helt utenfor at barneministeren da sa dette offentlig. Egentlig sier flertallet på Stortinget at barnevernet ikke er godt nok. Det har bl.a. BBC sagt i en 30 min. lang dokumentar som dere kanskje har sett i ”The State against Parents”. Sterk kritikk av norsk barnevern. Har BBC blitt tatt for uetterrettelige dokumentarer noen gang? Jeg trodde det kom en klar beskjed fra Stortinget etter så mye. Så sa barneministeren at ”jeg er stolt av barnevernet”.
Da begynner ting å bli klarere!
En hovedgrunn til at Barnevernet er for dårlig er fordi storting, regjering og ministre ikke gir klar beskjed offentlig: Barnevernet ikke er godt nok. Klarer de ikke ansvaret? Våger ikke si klare meninger og i alle fall ikke snakke kritisk om staten, 1for den skal være snill og hjelper alle. Er det sånne holdninger? Men uansett, at barneministeren tillater seg å si sånt offentlig er uforståelig. ”Hun har trakket i salaten før” sa en. Og en sånn minister skal barn nøye seg med. Hun ville ikke vært oljeminister kanskje. Det blir nok sett som for viktige saker til en minister som trakker i salaten. (Eller gjør hun?). Er egentlig olje sett som viktigere ute i verden når det kommer til stykket? Jeg tror ikke. Jeg tror en BBC dokumentar om oljeutblåsning pga norsk svikt, ville sett mye mindre stygg ut ute i verden enn den om norsk barnevern. Og i Norge? Jeg håper men er mindre sikker.
Sivilisasjon er samfunn med høyt etisk nivå bl.a. Som bl.a. tar vare på de som står svakt og ikke klarer seg selv i øyeblikket. Av tusen forskjellige grunner. Ut fra det er ikke Norge en sivilisasjon, for det tillater maktmisbruk mot mennesker som ikke kan forsvare seg. Via barnevernet/staten. Enten fordi de er barn og staten kan da bestemme over dem og de blir ikke hørt, og av tusenvis av grunner, men det skjer. Og staten er tatt for stor omsorgssvikt via barnevernet. Av barn men også overgrep mot foreldre.
Mer primitive samfunn er ikke regnet som sivilisasjoner. Det er ikke så veldig lenge siden Norge ikke var for en sivilisasjon å regne. Og Norge oppfant barnevern i verden for ca 100 år siden. (Skoler og sykehus var oppfunnet allerede). En sær oppfinnelse som gir staten mulighet til nesten totalkontroll over familier, ofte med minimal eller ingen rettssikkerhet. Er det sammenhenger der? Det kan det være. Det primitive samfunn Norge skulle bli en sivilisasjon og selvstendig stat etter 4-500 år uselvstendig. Og framstå bra for verden. Hvordan var egentlig det etiske nivået da hos norske som fant opp og startet barnevern?
Det virker ikke som det har vært særlig høyt med den konstruksjonen barnevern har fått. Et lukket system der alle i samfunnet blir oppfordret å ringe barnevernet ved tvil om et barn har det bra nok. Hvem som helst kan nesten, og anonymt, og uten å møte på et kontor, hvorpå barnevernet har plikt å undersøke de meldingen gjelder. Og de samme som hjelper, er de som også kan gripe juridisk inn i familier inntil det å flytte barn mot sitt ønske og uten forvarsel. Uten dom i rettssystemet først. Det skjer etterpå! Og barnevernet kan kontakte alle offentlige det ønsker og få opphevet taushetsplikt og få opplysninger om foreldre og barn. Fastleger og hvem enn det måtte være. Ikke noe privatliv med barnevernssak.
Denne veldig krevende dobbeltrollen, har ansatte over hele landet som ikke mestrer den og misbruker sin makt uten eller med vilje. Til alvorlig skade for foreldre og barn. Den dobbeltrollen krever jo et skikkelig kontrollsystem utenfra for å fungere. Med ansatte som hele tiden skjerper seg pga kontroll utenfra og klarer å møte og behandle folk ordentlig. Men det er nesten ikke kontroll med barnevern. Og noen av de alvorligste saker som finnes i livet til familiemedlemmer. Og Fylkesmannen er den store klageinstans. Kun skriftlig og formell klage. Og vanskelig å få medhold sies det. Mange foreldre og barn kan ikke makte å klage midt i sak med dårlig barnevern. Helsen kan bli skadet fort for det er en totalbelastning som kan være stor for både voksne og barn. Fysisk helse kan bli fort forverret og mental påkjenning kan være stor. Bare pga dårlig barnevern i seg selv. Rettssikkerheten blir i realiteten borte ganske fort med dårlig barnevern.
Det kan også være svært vanskelig å klage for eksempel på en vanskelig saksbehandler, en som samtidig har den store makten over familien gjennom lovverket til barnevernet. Bare vissheten om at en dårlig hjelper har nesten ubegrenset makt over familien, er nok til å skape store påkjenninger. Og påkjenningene og faren med manglende kommunikasjon i tillegg. Dårlig barnevern skaper følelse av at familie og privatliv er invadert. Det er helseskadelig og en trussel for rettssikkerhet. Og kontrollen med det store maktapparat er nesten ingenting. Den fungerer ikke ellers hadde barnevernet fungert. Feil og lovbrudd ville blitt rapportert og meldt fortløpende samt rettet opp fortløpende. I stedet for å hope seg opp, og sånn at barnevernet får eksistere som mer og mindre lovløse verkebyller rundt om i landet som foreldre og barn plutselig må møte og får sjokk.
Og når jeg spurte stortingspolitikere hva de vil gjøre for å få økt kontroll med barnevernet inntil den er god nok, svarte bare en så langt. Et vagt svar om å se på kvaliteten av sakkyndig arbeid. Ingenting om regelmessige kvalitetskontroller med hele barnevernet. Alle kontorene og alle stedene de har. Eksternkontroll. Evaluering fra publikum. Stortinget klarer ikke få det barnevernet skikkelig på den måten. Det skrev jeg til dem. Da må det bygge opp noe nytt som fungerer. Det er vel ikke rart at barnevernet ikke fungerer. Nesten all makt kombinert med nesten ingen kontroll. Norsk oppfinnelse, til barns beste? Det virker som en norsk tragedie som burde vært avsluttet og erstattet for lengst, slik at jeg slapp å erfare nærmere denne forferdelige instansen.
Redaktørens merknad: Samfunnsmagasinet bekrefter mer enn gjerne de fakta som denne innsenderen her presenterer. I hele 65 år siden den første ”ordentlige” (?) loven om barnevernet kom (1953), har særdeles mange myndighetspersoner og andre knyttet til denne etaten, grovt misbrukt sin makt som i sin tur også har kostet mange barn og voksne livet. Ikke minst har barnevernets involvering i særdeles mange familier, klart å skape mange kriminelle og rusmisbrukere. Mye takket være bruk av såkalt ”kvalifisert personale” med et særdeles moderat syn på bruk av narkotika (rusmidler). Det å knuse en familie på en ofte svært så brutal måte, noe norsk barnevern er i stand til – og ofte gjør, kan på ingen som helst måte forsvares eller godtas. Derfor må det nå bli en endelig slutt på den sanseløse ”terroren” som denne etaten fortsatt får drive på med i stor stil. Snakk ikke om andre totalitære stater kjære Norge. Hold heller kjeften særdeles godt lukket og begynn å luke ugress i eget bed. Det er mer enn nok dritt som trengs å bli røsket opp med roten. Red.
