Barnevernet er blitt hysterisk

Publisert 10.2.2020
Foto: Sfm.no

Flere barnvern-eksperter sitt enveiskjør i media, går fortsatt ut på å fortelle omverden hvor dårlig både norske og utenlandske foreldre er til ta vare på barna sine. Slike utspill har provosert ganske mange, ikke minst rammede foreldre og besteforeldre. Det sterkt økende fokuset på norsk barnevern er derfor bare sunt og særdeles nødvendig. Fokuset skaper debatt, og lokker samtidig fram bl.a. sanseløse utsagn og synsinger, slike som er med på å avsløre mye uvitenhet hos mange av dem som våre domstoler, dessverre må forholde seg til i barnevernssaker. Men enhver ansvarlig må vite at en sak har minst to sider – kanskje flere.

Over lang tid har såkalte ”barnevern-eksperter” stemplet de aller fleste foreldre som uskikket til å ta hånd om egne barn. De kan neppe ha vært klar over at de da samtidig har kastet mistanker på seg selv og sin egen skikkethet. For fakta er at mange ansatte i barnevernet har også barn. Hvem tar eksempelvis hånd om dem når de selv, kanskje på kvelds- eller nattetid, er ute og jager andres barn? Det finnes faktisk også enslige foreldre som er ansatt i barnevernet. Jeg nekter å tro at disse er så mye bedre skikket til å håndtere barn enn andre enslige foreldre. Det blir både for dumt og latterlig når heller ikke ”ekspertisen” klarer å forholde seg til slike fakta. De vet så utmerket godt at også de kan begå feil, bevisst eller kanskje ubevisst.

Igjen og igjen har flere kritikere av barnevernet prøvd på alle mulige slags måter, også ved bruk av ulike metoder, å få ”ekspertisen” til å våkne opp og innse at ingen er ufeilbarlig. Det er et paradoks når ”ekspertisen” ofte framtvinger erkjennelser om begåtte feil hos alle foreldre, mens de selv, sjelden eller aldri, innser eller vil høre på at de selv kan ha begått de samme feilene eller feil som er mye verre og grovere. Blir noen anklaget men ikke får en sjanse til å få komme med sin versjon av saken, så er det klart noe som er riv ruskende galt. I Norge har allerede mange blitt falskelig anklaget av barnevernet, uten og ha fått mulighet til å framskaffe tilstrekkelig med motbevis og/eller vitner, og fordi det fortsatt blir kjørt såkalte hastesaker, og hastevedtak er blitt fattet før saken når det sivile rettsapparatet. Hastevedtak er en særdeles stor fare for rettssikkerheten og burde aldri ha vært tillatt.

Mange barnevernofre har nedlagt mye tid og krefter på å nå fram med sin sak, og før barnevernet har fattet sin beslutning eller kommet med et vedtak. De foreldre som har vært meget klar i sin tale, er ofte blitt møtt med bla. grove trusler og hastevedtak full av svada, ofte i strid med norsk lov, norsk grunnlov, FNs barnekonvensjon og den Europeiske Menneskerett Konvensjonen. Norge er i det siste blitt dømt flere ganger i EMD i Strasbourg, og flere saker står for tur til og bli behandlet. Nå burde vel varselklokkene hos de ansvarlige ha ringt for lengst. Når disse klokkene fortsatt ikke gir en lyd fra seg, så sier ikke det så rent lite om hvor lav interessen er hos de ansvarlige. For norsk barnevern handler fortsatt mye mer om store penger i kassene til «profitørene», så er det ikke så nøye med barna som etaten liksom «må ta ansvar for”. Galenskapen synes å fortsette i enda høyere tempo enn noen gang tidligere. Barnevernet er blitt helt hysterisk etter all den legitime kritikken som er blitt reist.

Jan Hansen
Ansvarlig redaktør
Samfunnsmagasinet